Av Ulmar Timannsvik fra Sula:

Før pappa kjøpte vår første vaskemaskin, var det vaskebrett, «skurkostn» og ikke minst Sunlight såpe, (som ble uttalt slik det var skrevet) som gjaldt. Vaskebrettet var forgjengeren til vaskemaskinen av merket "Vaskebjørn" som pappa kjøpte noen år senere.

Må ha vært en liten skøyer vedkommende som fant på det navnet.

Når mamma skulle "vask mattan sin nerri Osn", ble de lagt i Blækk-stampen med vaskebrettet, skurkostn og Sunlight såpa oppå. Jeg skulle hjelpe til å bære. Hun lå på kne på et berg og "skura mattan sin" i sjøvatn. Temperaturen i sjøvannet i «Osn» kunne på varme sommerdager være to-sifferet, da var det overkommelig å "vask mattan i sjøn". Men når det var vinter og sjøisen hadde lagt seg, var det ikke for amatører "å legga på kne med vaskebrett og Sunlight såp å vask matta. "Mæn æ hørt aller mamma bar sæ fer at ho frøys på fengran".

Stien fra «Osn» og opptil Kjegla var ganske bratt. Forståelig nok var turen ned adskillig lettere enn motsatt vei. Da klarte jeg sånn noenlunde å hjelpe til å bære «Blækkstampen». På returen «trælsa» og dro hun både meg og stampen opp bakkan.

Så var det å henge opp mattene på klessnora. Var det kuldegrader så frøys de til så det så ut som et isflak som hang der. De måtte henge til det ble «le-ver og ein vindkjøl» så det ble sånn noenlunde tørr.

Når det skulle vaskes «kvitklea» ble de lagt oppi «klekokarn», storplata på Beha-komfyren ble satt på fullt, og så var det bare å vente til «det kokte opp».

Når jeg var liten, noe jeg fortsatt er, og før jeg helt forstod hvilken seanse dette var, trodde jeg vi skulle ha «kokaklea te meddags».

Av og til kokte det over for mamma også, noe som skyltes helt andre årsaker.

Skal ikke se bort fra at undertegnende var en av disse.

Etter at pappa kjøpte og fikk montert opp «Vaskebjørnen» i kjelleren gikk det betraktelig lettere og fortere «å få rein langoinnerboksa hass»

Sentrifuger var ikke oppfunnet enda.

For å få mest mulig vann ut av klærne ble de presset gjennom to sylinderformet gummiruller.

Jeg stod og sveivet på disse gummirullene. Å si at dette var direkte givende er å dra det litt langt.

Mamma måtte ha hatt en veldig strevsom jobb før hun fikk hjelp av «Vaskebjørn» i kjelleren.

Jeg overdriver ikke når jeg sier «at æ flidd mæ te» så å si hver eneste dag.

Hvis jeg ikke gjorde det, hadde jeg «flækt tå mæ klean».

Jeg skjønner godt at hun av og til sa; «du gjær da mæ fårått du gut»!

«Sunlightsåpa» var et universalrengjøringsmiddel på den tida.

Den ble brukt til å vaske det meste som det gikk an å vaske både folk og fe. Litt usikker på det siste da fe var gått av moten utpå Suln da jeg vokste opp. Var for det meste 4-beinte skapninger med ull på, fortrinnsvis «saui».

Når «Jøtul-Tehængarn» på kjøkkenet var fyrt rødglødende, «Blækkstampen» satt frem «når skoil byt om te hælga» var det «Sunlight såpa» som gjorde susen. Ikke «Lano for liten Lano for stor, Lano for såre hender og ender» (de uten vinger og fjær). «Lanosåpstytje» var mye mindre og dyrere.

«Mæn rein vart vi»! Lukta satt i kroppen «ei vækkas tid ættipå». Gikk rundt som en levende reklame for «Lilleborg Såpefabrikk».

Mamma brukte «Sunlight-såpa te og skur tråppa med fer å få vækk sjitn ætti stormåsin». «Skurkostn og Sunlightsåpa» var den tids høytrykkspyler.

I dag er det en «hel jungel» såper og sjampoer med alskens dufter, tilsatt så mye kjemikaler at forsknings laboratoriet ved NTNU blir for småtteri å regne.

Det kan umulig var helt bra for kroppen å vaske seg med flytende såpe som det lukter «Pink Grapefruit» av.

Etterpå balsameres kroppen på lik linje med det som ble gjort med de kongelige i Egypt om lag 2000 år før Kvirinius var Landshøvding i Syria.

I følge Folkehelseinstituttet brukes 3000 forskjellige kjemikalier for å lage en parfyme eller en dufttilsetning.

Det er ikke rart at kroppen får allergiske reaksjoner.

«Sunlightsåpa» og «Grønnsåpa» er undervurdert.

Disse ble brukt til å vaske «golvmattan», «kronjuvelan» og «hauteinna», eller hodet som man sier sør for Klettkrysset med.

På en annen side så skal «naturmedisinen» urin vært brukt til mangt og mye, stort sett utvortes vil jeg tror.

Etter sigende skulle det hjelpe mot «skurv» (eksem) og psoriasis.

Hadde jeg hatt en av disse plagene og blitt tilbudt «pess» som medisin hadde jeg trolig takket nei. Å gå rundt å lukte som et pissoar frister ikke nevneverdig, og det «e itj sjitsnakk».