-Det er ikke sant? Du tuller? Vi møter Therese Solli Sandvik utenfor familiens hus på Hamarvika. Jeg står med en blomsterkvast og diplomet som slår fast at Therese er kåret til Årets leder på Frøya. I konkurranse med navn som Helge Gåsø, Gustav Witzøe og Christian Bekken. Therese ser på oss med tårer i øynene. Jeg blir faktisk satt ut et lite øyeblikk selv. Etter å ha delt ut ti lignende priser før, er det første gang jeg opplever at vinneren blir så glad og rørt at hun feller tårer. -Nei jeg tuller ikke Therese, du vant. Og du fikk desidert flest stemmer også. Du vant tidenes sterkeste finaleheat. Therese tar forsiktig mot prisen og blomstene. Ser på diplomet, som om hun må sjekke at det virkelig er hennes navn som står der. Så ser hun på meg og tørker et par tårer og sier -Jeg er veldig glad og rørt! Jeg skulle bare ønske at pappa så meg nå! Selvfølgelig! Nå skjønner jeg tårene.
Hører til på Frøya
Therese Solli Sandvik er sjef i Frøya storhall og jobber med å utvikle og fylle det store idrettsbygget med folk og liv. Det er for denne jobben frøyværingene nå kårer henne til «Årets leder». Før dette hadde hun en spennende jobb på den gang nyåpnede Hjorten Hotell på Fillan. At hun hoppet av hotelljobben og overtok den mye mer uoversiktlige jobben med å drive den nye Storhallen, overrasket nok mange. Men kanskje ikke de som kjenner Therese best. -Jeg trivdes godt på hotellet, men jeg ville hjem til øya mi igjen, smiler hun. -Jeg kjente enda sterkere at hjertet mitt var på den andre siden av tunellen. Jeg ville hjem. Jeg ville til Frøya. Da var jobben som sjef i Storhallen perfekt. Å lede en fotballbane under tak. Jeg som fikk inn fotballen med «farsmelka». Som hadde en far som elsket fotball. Så da muligheten for å være daglig leder i Frøya storhall meldte seg tenkte jeg med en gang, at dette vil jeg være med på.
Lever med storhallen
Therese er blitt Storhallens ansikt utad, men hun er også en stor del av hallens hjerte og sjel.
Besøkende både fra både Frøya og andre steder setter stor pris på hennes vesen og engasjement. Da Frøya.no ba om forslag til nominerte til Frøyawards, ble Therese foreslått til mange kategorier. For sine lederegenskaper, for hjertevarme og for samarbeid. Veldig mange hadde lagt merke til hennes utrettelige innsats, fra morgen til kveld, for å skape liv i storhallen. I tillegg synes mange hun er en grepa flott og koselig dame. Ett menneske man lett blir glad i. -Denne prisen overrumpler meg. Jeg blir helt rørt. Det er nesten for galt at jeg er nominert sammen med de lederne du nevner der.
Jeg må sette meg ned litt faktisk, sier Therese og setter seg ned på et trappetrinn.
Best under press
Therese er en person som tar eierskap over det hun jobber med, noe som betyr at hun bruker masse tid og krefter på jobben sin, ikke bare i den tiden hun må være der. - Det er bra jeg har store unger, som jeg ikke trenger å løpe etter, smiler hun. -Når andre folk har fri, må jeg være på jobb. Sånn er det bare. Hvis ikke kan jeg gå glipp av et lag eller en aktivitet. Jeg har ikke råd til ikke å ta telefonen eller til å stille opp, for målet er jo at vi skal tjene penger. Vi skal få til overskudd, slår hun fast. Therese arrangerer messer, cuper, fotballskoler, treninger, kamper, fester og mange ulike arrangementer. Det er bare fantasien som setter grenser. -Jeg er nok best når jeg er under press, sier hun ettertenksomt. - Når det er full fart med telefoner i ett kjør. Første gang vi arrangerte bilmessa, og hadde dyre biler stående i hallen over natta, sov jeg i «Kakkenstua», ler hun. Kunne ikke ta noen sjanser.
Må ha mye liv
Therese er avhengig av masse liv i Storhallen. Dess mindre ro, dess mindre mas, dess bedre er det for driften. Hun skryter av en mann som skjønner at kona må være mye på jobb. Hun roser frøyværingene som alltid er flinke til å stille opp, og forteller at tiden med covidrestriksjoner tæret på. Derfor var hun kjempeglad da samfunnet skulle åpne igjen. -Jeg bestemte meg for å ta igjen etter en lang tid for halv maskin. Jeg skulle vise at vi står på for å få til noe. Jeg har bodd oppe i hallen nå, innrømmer hun. -Du er jo alene. Det er bare deg. Men jeg har et godt styre og også en gjeng folk som kan hjelpe meg med å ta imot lag. Men så er jeg litt sånn at jeg vil gi de som kommer på besøk en best mulig opplevelse og føler jeg må følge dem opp hele tiden. Sånt blir det timer av, men når 9 av 10 lag kommer tilbake, gjør vi noe rett, slår hun fast og lurer i farten på om de kanskje selger seg for billig.
Byr fram hele Frøya
Therese har et stort hjerte for Frøya. Og sørger også for at flere drar nytte av besøkene hun trekker til hallen. - Jo jeg er Frøya-ambassadør, ler hun. Jo mer vi kan tilby, jo bedre blir det. Det er ikke nok å selge gressmatta ute og inne. Det er hele pakken vi har å by på, som vil få folk hit. Vi ligger midt i matfatet, i vakre kystomgivelser og har utrolig mye å by på. Frøya er på kartet. Det er populært å reise hit. Da må vi smi mens jernet er varmt. Jeg har det som plommen i egget, ler Therese Hun kan vise fram full ordrebok for hallen fram til påske. Noen står til og med på venteliste for å få komme. I tillegg til jobben her, byr hun også fram de andre tilbudene og jobber tett med hotellet med overnatting. De som kommer tilbys spennende pakker.
Med pappa på jobben
-Det er jo utrolig hvilke muligheter frøyværinger som vil drive idrett har i dag, sammenlignet med hva de hadde før, sier Therese. -Når jeg går her i hallen tenker jeg ofte på pappa som elsket å spille fotball. Dessverre gikk han bort så alt for tidlig i 2009. Han skulle ha sett hva vi har fått til her på øya. Men på en måte er pappa og fotballhelten Knut med Therese likevel. På et bilde av gamle fotballhelter på Frøya står han sammen med lagkamerater. -Pappa har fått hedersplass med lagbildet i inngangen, sier Therese og blir rørt igjen. - Han ville vært stolt i dag, smiler hun.
- Jeg kjenner at jeg er stolt selv også!
