Frøya nyheter

27.05.2019 °C m/s
Annonser
Hans Anton Grønskag Leder Aksjon Vindkraft

– Vindkraftlobbyen skal ikke definere politikken

Hans Anton Grønskag mener at demokratiet i Norge svekkes av at en elite definerer hvem som skal lyttes til og hvem som skal nå frem med sine synspunkter i samfunnsdebatten.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

Av Hans Anton Grønskag, Nei til vindkraftverk på Frøya:


Konturene av et samfunn som ligger utenfor folkestyrets makt og innsyn blir tydeligere for hver dag.

Den offentlige debatten, og den offentlige rette mening, utformes av et sjikt retoriske eksperter som har betaling for å mene, påvirke og forlange og bli hørt!

Dette handler om de ny-liberales krav på sannheten. Når deres sannheter møter det grumsete folkedypet oppstår kravet om statlig styring!


Attac – Norge advarte mot dette i 2017:

«Selskapenes maktovertakelse skjer på udemokratisk vis gjennom velutstyrte tenkesmier, lobbyer og gjennom å prege statsforvaltning, massemedier og domstoler.»

Disse gruppene har fått rikelig med tid til å utvikle seg fritt med denne, og også med den forrige regjeringa. De har også fått utvikle seg på grunn av at det er vanskelig å se hele bildet ofte, og også fordi mange føler at det ikke angår dem.

Men når det angår oss – som nå med klimaprofitørenes krav på norske landskap – da blir konturene tydeligere, og vi blir skremt av det som skjer, og spør: hvordan er det mulig at dette kunne ha skjedd i et godt, gammelt og gjennomsiktig demokrati?



Men så slår de til i E-24 og andre aviser denne uka:

«Ber staten sikre vindkraft-utbygging på Frøya: – Må ikke skapes tvil

Staten bør sikre at Trønderenergi får bygge ut vindkraft på Frøya slik de har fått konsesjon til, mener flere aktører i kraftbransjen og miljøorganisasjonen Zero.»

Hvem er disse som både får spalteplass og landets beste megafoner for å sette dagsorden for regjeringer!

Her er noen av dem:

Civita, Agenda, Fremskrittspartiet Utredningsinstitutt, Human Rights Service, Ludwig von Mises-institutt i Norge, og mange flere. Så har vi lobbygruppene og interesseorganisasjonene som påberoper seg rett til å prege samfunnsdebatten, og når man kommer til vindkraft er utvalget rikholdig:

Energi Norge-sjef Knut Kroepelien, Norsk Industri-sjef Stein Lier Hansen,

Zero-leder Marius Holm, NHOs direktør for myndighetskontakt Gjermund Løyning, Norwea-sjef Øyvind Isachsen, Distriktsenergis leder Knut Lockert

Småkraftforeningas leder Knut Olav Tveit, Direktør for næringspolitikk Tore Strandskog i NHO-foreningen Nelfo, som organiserer elektro-, ekom- og heisbedriftene.



Dette er pengevokterne! Andre verdimål enn penger kjenner de ikke til, og de instruerer regjeringa om hva de skal foreta seg med en uskikkelig kommune, som ikke vil ha tysk storkapital vasende innover sine kystlyngheier:

«Vi kan ikke risikere at store verdier settes i spill når det foreligger en lovlig konsesjon. Derfor ber vi departementet benytte statlig arealplan, slik det er brukt i tilsvarende saker tidligere, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge til E24.»

Disse grupperingene har vært med på å, som Attac nevner «prege statsforvaltning, massemedier og domstoler» i mange år når det gjelder klimaprofitørenes gjøren og laden. NVE er langt på vei, omdannet fra et demokratisk forvaltningsledd til et direktorat i ubalanse med demokratiske verdier.

Når så dette er i ferd med å gå opp for det brysomme folket i bygdene må lobbyen prøve å sikre sine interesser:

«Mener konsesjonen må ligge fast- Det norske konsesjonssystemet for godkjenning av produksjonsanlegg for vann- og vindkraft er svært grundig, skriver aktørene i brevet.»

Nå er det på tide at vi tar tilbake den makta som vi skal ha i et demokrati.

Disse aktørene krever forrang på sannheter, ressurser og meninger – og alt skal tjene en sentral elite. Dette elitesamfunnet definerer retorikken, hvem som skal lyttes til og hvem som skal nå fram med sine synspunkter.


Men utenfor deres verden ligger utkantene, råstoffleverandørene, den uutnytta villmarka og mineralforekomstene og bare venter på å bli omgjort til kapital.

Når bygdefolk ikke lar seg kjøpe, da må det bli bråk – og disse bygdetullingene snakker om verdier som ikke kan omsettes i penger!

Da er lobbyens egen eksistens truet!


Annonser
Annonser