°C
Annonser
Arild Margido Johansen Svein Viggo Johansen Og Arve Dragsnes Pensjonistpartiet Valg 2019 FOTO: Arkivfoto fra da Arild Margido Johansen, Svein Viggo Johansen og Arve Dragsnes sto på stand for Pensjonistpartiet høsten 2019.

Vil bygge rørtunnel fra Frøya til Hitra

Vi bør se på løsninger med flytende rørtunneler. Det mener Arild Margido, Svein Viggo og Arve i Pensjonistpartiet Frøya.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

Av Svein Viggo Johansen, Arve Dragsnes og Arild Margido Johansen i Pensjonistpartiet Frøya:


Nå må Stat og Fylke ta ansvar!

- Vi er nødt til å foreta oss noe

Sier Olaf Reppe (Frp) i intervju med Frøya.no, han og resten av kommunestyret, med unntak av vår representant, stemte for at kommunen skal bevilge 50 millioner kroner som medfinansiering av en beredskapstunnel.


Å tro at 50 millioner fra Frøya kommune, og kanskje 150 millioner fra Frøyas næringsliv, vil være det som avgjør om vi får en beredskapstunnel, er etter vår mening å tro på julenissen. 200 millioner utgjør ca. 20 prosent av en total kostnad, hvis estimatet Hovedutvalgsleder for vei i Trøndelag Hallgeir Grøntvedt stemmer, der han går ut fra at tunnelen vil koste nærmere en milliard.

50 millioner kroner i denne sammenheng er nærmest et symbolsk beløp, og vil ikke ha noen betydning for den avgjørelsen som de ansvarshavende skal ta, nemelig Fylkeskommunen.

Men derimot har 50 millioner stor betydning når kommunens lovpålagte oppgaver (tjenester) skal finansieres.

Forslaget med å hente disse pengene fra fremtidige produksjons og havbruksfondsinntekter er vi også meget kritisk til, og kan sammenlignes med ”å stjele penger fra sparebøssa til våre egne barn”.



Men vi er enige med Olaf Reppe i at vi må foreta oss noe når det gjelder vår sikkerhet og beredskap, og som han helt riktig påpeker, så har vi levd uten beredskap i 21 år.

En stor ulykke kan skje når som helst og som gjør at tunnelen blir stengt over lengre tid, det har vært mange slike ulykker, både i og utenfor Norge.

Men vi er ikke enige i at den eneste løsningen på denne utfordringen er et ekstra tunnelløp.



Som kjent så hadde Pensjonistpartiet en underskriftsaksjon i fjor, for å få etablert et beredskapsfergeleie, en aksjon som varte i 3 måneder og som 1074 personer ga sin støtte til, både privatpersoner og næringsdrivende.

Hovedutvalgsleder for vei Hallgeir Grøntvedt, sier i ett intervju med H-F, at kostnadene på en beredskapstunnel begynner å bli langt på vei mot kostnaden av en fullverdig tunnel, og at vi kanskje heller burde tenke langsiktig.

Det å legge langsiktige planer er alltid en fordel, spesielt når det gjelder store prosjekter.

De planene som ble utarbeidet når Frøyatunnelen ble bygd var vel heller lite langsiktige, noe som førte til at tunnelen ble underdimensjonert i forhold til dagens trafikk, og som vi ser konsekvensen av i dag når trafikken er tre ganger større enn da tunnelen ble bygd.



En fremtidig fullverdig tunnel kan utredes og prosjekteres i et tidsperspektiv på 20 – 30 år, i en langtidsplan for samferdsel fram mot år 2050.

Sweco utredet 6-7 ulike alternativ for frøyaforbindelse høst 2020/vinter 2021. Det lengste og beste alternativet for utvikling og vekst i vår utkantkommune/region bør være noe Fylkeskommunen tar med i sine utredninger: En erstatningstunnel med 5 % stigning etter de strengeste EU-krav til undersjøiske tunneler.

Den vil selvsagt bli noe lengre enn dagens tunnel med 10 % stigning – trolig rundt 8 km (3 km lengre enn dagens tunnel). Det kan trolig føre til at tunnelen må gå under Dolmsundet og føre til at Dolmsundbrua blir nærmest overflødig for trafikk til og fra Frøya.

Dagens tunnel vil da automatisk bli en beredskapstunnel/rømningstunnel. Alternativt kan det vurderes om begge løpene kan være i heldøgns drift.



Men i et tidsperspektiv på 20 – 30 år, så bør vi også se på nye og fremtidsrettet teknologiske løsninger for fjordkryssing. (jfr. Drøftinger som pågår i forbindelse med fergefri E- 39, der vi har flere dype og utfordrende fjorder).

Vi bør se på løsninger med flytende rørtunneler som senkes 30-40 meter under havoverflaten. Korteste avstand mellom Dolmøya og Frøya er ca. 4 kilometer.

En rørtunnel bygges nærmest vannrett uten stigning. Det kan også være et alternativ å etablere flytebruer og fylling mellom holmer og skjær.

En rørtunnel kan også prosjekteres og bygges med avskjermet gang- og sykkelsone parallelt med veibanen. Dermed kan vi også ta hensyn til myke trafikkanter i fremtiden. Med dagens tunneler er det jo strengt forbudt å ta seg gjennom tunnelen uten motorisert kjøretøy.



Med 36 års ferjedrift hadde vi noen fordeler som veide opp for noen av ulempene. Eller som en ansatt på ferja kommenterte når han ble spurt om sin mening om fastlandsforbindelsen: ”Fremskritt mæ hær og fremskritt mæ dær”!!

Men enn så lenge, må vi sørge for å få den beredskapen som har vært fraværende i 21 år, og da mener vi at det enkleste og rimeligste alternativet er en fergeløsning, det er også det eneste alternativet som lar seg gjøre å etablere på kort tid.



Når vi foreslår en fergeberedskap, så er det ikke som enkelte antyder en ferge ala Frøyaferga, som hadde en kapasitet på 25 personbilenheter. Derimot går vårt forslag ut på å etablere en beredskapsordning med to pendelferger og som hver har en kapasitet på 100 personbilenheter.

Vi har bragt på det rene at det finnes flere ferger av denne typen som ligger i opplag flere steder i landet, og som kan settes i drift på kort varsel.



Når det gjelder etablering av infrastruktur (fergekai), kan det være av den mobile flytende typen som lar seg kombinere med et roro-anlegg. Dette betyr at et slikt anlegg gjør det mulig å betjene større fraktefartøy som tar rullende materiell og konteinere.

Dette betyr selvfølgelig at beliggenheten til et slikt anlegg krever en viss dybde, og det som i første rekke peker seg ut er dypvanskaia/liggekaia på Sistranda, men kanskje Nordhammervika også kan være aktuell, eller hva med Skarpneset? Men dette må selvfølgelig utredes av etater som for eksempel kystverket eller havnemyndighetene.

Ved utbygging av nevnte anlegg er det naturlig at en finansiering blir et spleiselag mellom: Fylkeskommune, kystverket, havnemyndigheter og eventuelt kommunen.



Vi deler Olaf Reppe sin fremtidsvisjon om at trafikken vil dobles de neste ti årene, og gjennom det vil faren for ulykker også dobles, noe som de ansvarlige i fylkeskommunen må ta inn over seg.

Frøyatunnelen er nå i så dårlig forfatning at oppgraderingen ikke kan vente lenger, men må starte umiddelbart!

Det hender ofte at tunnelen må stenge fordi blant annet tekniske installasjoner løsner og faller ned i veibanen og hindrer trafikken og kan føre til alvorlige ulykker.


De positive signalene vi fikk fra veidirektøren ved overlevering av underskriftslistene i fjor høst, forventer vi nå blir realisert.

Hvis ikke staten er med på å finansiere en beredskapstunnel, så er det kun ett alternativ som gjenstår, en beredskapsfergeløsning, og forberedelsen til denne må også starte umiddelbart.

Da kan det også bli ro til planlegging av en ny fullverdig tunnel som kanskje kan realiseres om 25- 30 år?


Pensjonistpartiet Frøya

Svein Viggo Johansen

Arve Dragsnes

Arild Margido Johansen



Annonser
Annonser