Frøya nyheter

13.12.2017 °C m/s
Annonser
Erik Necker Smalo Sara Knutshaug Emilie Ervik Havard Stromoy

-Vi fant skummelt mye mikroplast

Elevene i 1ST-A har vært på tur til Froan for å undersøke hvordan naturen blir påvirket av mennesker. Prøvene de tok viste store mengder mikroplast både i vannet og i fisk og musling.

Av: - +47 482 98 768
Annonser

Elevene ved 1 ST-A har jobbet med naturvern og bærekraftig utvikling. De har vært på ekskursjon til Froan, og testet blant annet utbredelsen av Sitkagran, mengden mikroplast i havet og hvordan millitærøvelser påvirker det vernede naturområdet.

-Vi tok prøver fra 50 meters dyp i havet, og der fant vi over 1000 mikroplastpartikler i bare en liter vann. I tillegg fant vi mikroplast i prøvene vi tok av blåskjell, kamskjell og fra magen på torsk og lyr, sier Emilie Ervik.

Hun og resten av gruppa hadde problemstillingen «Bør og kan vi slutte å bruke plast?», og tok derfor mikroplastprøver fra havet, i tillegg til at de samlet plastavfall på Sauøya.


-Blir mer bevisst

-Jeg synes det er skremmende at vi fant så mye plast i prøvene våre. Jeg har blitt mye mer bevisst på hvilke produkter som inneholder mikroplast. Jeg har for eksempel ikke tenkt på at sminken og hårsprayen min kan inneholde mikroplast, sier hun.

Hun sier hun vil være mer bevisst på hvilke produkter som inneholder de små plastbitene, og kan gjerne ofre sminken sin for miljøet.

-Når vi ser så høye resultater av plast i musling og fisk så betyr det at vi mennesker sannsynligvis har mye plast i oss også, og det synes jeg er skremmende, sier Sara Knutshaug som var på samme gruppe som Emilie.


Tidlig forskningsstadie

Elevene i 1ST-A har vært på ekskursjon til Froan, og overnattet på Sørburøy to netter. Prosjektet har de holdt på med intensivt i en uke, i tillegg til noe forarbeid.

-Prosjektet er tverrfaglig og en del av den naturlige skolesekken. Prosjektet har inngått i både norsk, naturfag, samfunnsfag, geologi, gym og spansk. På studiespesialiserende er det ofte mye teori, så det er flott at elevene kan komme ut og få teste kunnskapene sine i praksis, sier Ola Vie, en av lærerne for klassen.

-Det er ingen, så vidt vi vet, som har jobbet med mikroplast nord-øst i Atlanterhavet. Dette er derfor en tidlig fase av et forskningsarbeid som vil fortsette lenge, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildene.

Mikroplast Mikroskop 2017 V2
Mikroplast Mikroskop 1Sta 2017 V2
Filter Mikroplast 1Sta Miljorprosjekt 2017 V2

Mer plast dypere i havet

Elevene kunne bruke utstyr på båten Fru Inger til å se mikroplasten ved hjelp av saltblandinger, UV-lys og mikroskoper.

-Det vi så var at det faktisk var mer mikroplast dypere ned i havet, enn i overflaten. Vi tok også prøver fra magen til en liten torsk, og den hadde mye mer mikroplast i seg enn de andre. Det kan være fordi den svømte dypere, og siden plast virker mettende kan det hende torsken ikke fikk i seg den næringen den trengte. Derfor kunne den heller ikke vokse, sier Knutshaug.

På 50 meters dyp så elevene ut i fra prøvene at det var mere mikroplast enn alger. Og fordi mikroplasten ligner på algene så er det fort gjort at fisken spiser plastikken i stedet for algene.


Fant plast i jordprøver

Selv om det var skremmende høye mengder plast i havet, var det ikke bare i sjøen plasten hadde gjemt seg. Håvard Strømøy, Jonas Gipling og Mikael Jønsberg samlet søppel på land og tok prøver av landjorda.

-Vi valgte oss ei lita fjære og samlet hele seks søppelsekker med plast, og fortsatt kunne vi ha samlet mere. Deretter sorterte vi plasten og forsøkte å finne ut hvor den kom fra. Det var plast fra både Storbritannia, Tyskland, Sverige og Danmark, sier Strømøy.

Guttene tok prøver fra ulike høyder i fjæra, og fant ut at det ikke bare var i havet at mikroplasten hadde samlet seg.

-Elevene fant rundt 2700 biter i to desiliter jord på området hvor det lå synlig søppel, forteller lærer Vie.

-Og lenger oppe, i ren mose fant vi 160 biter med mikroplast. Det er nok mye mikroplast man ikke tenker over. Jeg jobber selv i oppdrett, og der vi legger til båtene er det bildekk som skal ta noe av støyten når man legger til. Og da slites det nok av små biter med mikroplast fra dekkene som havner i sjøen, sier Strømøy.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Strandrydding Sauoya 1Sta 2017 Samtidig som elevene forsket på plastavfallet i havet fikk de ryddet i fjæra på Sauøya.

-Må finne bedre løsninger

De skremmende resultatene har fått elevene til å tenke, og nå håper de at flere vil få øynene opp for den store utfordringen.

-Vi må finne løsninger slik at vi kan erstatte plast med andre nedbrytbare produkter. Også må folk bli mer bevisste på at hverdagsprodukter inneholder mikroplast, sier Ervik.

-Jeg synes det har vært veldig interessant, og kunne godt tenke meg å jobbe videre med dette. Jeg synes biologi er spennende, sier Knutshaug.


Spøkelser og samvær

Men selv om forskningen deres viste alvorlige resultater, og dagene var fylt med hardt arbeid så synes elevene også at det har vært et artig prosjekt. I tillegg er det sosialt med en klassetur.

-Jeg er helt sikker på at det spøkte der ute, vi hørte jo kirkeklokkene midt på natten. Det var skummelt, sier Strømøy.

De andre ler, og er enige om at det var artig med en klassetur der de fikk komme seg litt ut i naturen.

-På denne måten får vi kombinert fag med å gjøre det vi liker. Det er artig, sier Knutshaug.

Ola Vie sier de vil fortsette med prosjektet også til neste år.

-Da tenker jeg at vi legger turen til starten av skoleåret. Det er en veldig fin måte å bli kjent med hverandre på, samtidig som man lærer. Så det er planen for neste års kull, sier Vie.

Annonser
blog comments powered by Disqus
Annonser