°C
Annonser
Eivind Salen Motvind Norge

-Takk Frøya for å ha kjempet for naturen

Vindkraftmotstanderne på Frøya har vært en enorm inspirasjon i kampen for naturen, landskapet og lokalsamfunnet også ellers i landet, vi har mye å takke dem for, sier styreleder Eivind Salen i Motvind Norge.

Tore På Sporet Tore Strømøy Redaktør Tore Strømøy
Annonser


AV: Eivind Salen, styreleder Motvind



Frøya, vakre Frøya


Hvilken rett har noen til å ødelegge et slikt landskap som Frøya er?

Det er kriminelt å stjele. Det er grovt kriminelt å ta verdier som ikke er ens egne, og selge det videre til egen fortjeneste.

Landskapet på Frøya, eller deler av dette landskapet, er i Norge utstyrt med en konsesjon for vindkraft.

Det betyr at landskapet må ødelegges, erstattes med et industriområde, med veier, fyllinger, skjæringer, oppstillingsplasser, fundament - og 180 meter høye turbiner, utstyrt med blinkende lys.

Med det får landskapet en verdi som kan måles i penger (i motsetning til sånn det er naturlig, hvor det bare kan måles i kjærlighet), og kan selges, for eksempel til en tysk by.

Det er det som har skjedd med deler av Frøya.

Det er tatt fra lokalbefolkningen, og gitt til Trønderenergi (TE), som har solgt det (delvis) videre til Stadtwerke München.

Direktørene teller gevinsten og bonusen i millioner, og tar for det gjerne belastningen med å stå i et omdømmetap av historiske dimensjoner.

De går også glatt inn i rollen som «offer», og leverer «åpenhjertige» intervjuer over hvor tøft det er å «stå i kampen». Alt i hermetegn.


Jeg leste i et debattinnlegg at konserndirektøren i TE mente konfliktnivået i saken ble så høyt fordi frøyværingene «fikk profesjonell hjelp i motstandskampen».

Her er hermetegnene fordi det er sitat.

Hvis det er meg og Motvind konserndirektøren mener med «profesjonell hjelp» er det bare å bukke og takke for flatterende omtale, men vennlig henlede oppmerksomheten til saken.

Konfliktnivået skyldes nok at Trønderenergi har presset gjennom en kontroversiell vindkraftutbygging med en rå maktbruk som savner sidestykke i moderne norsk historie.


På Frøya bor det 5000 værharde mennesker.

Det er et lite samfunn, hvor folk må forholde seg til hverandre, alle kjenner hverandre, og splittelse kan gi sår og bitterhet som sitter i.

Dette er blitt utnyttet på det aller mest kyniske.

Vi har jo besøkt stedet selv, vi profesjonelle, som konsernsjefen med lønn på 3,7 millioner kroner kaller oss, og blitt truet med bøter for å spise ei pølse i veikanten.

Det er sykt, det som skjer på Frøya

Og det som er sykt, må leges, og bli friskt.

Det gjøres ved å ta turbinene ned, og legge lyngen på plass igjen.

Det nytter ikke å legge trimturer i industriområdet, og så be om godt vær, lik svindleren som ber om å bli venner igjen, etter å ha ranet til seg verdiene i huset.

Skaden står der. Den leges ikke så lenge den gjør det.

Kampen fortsetter. Den som gir seg har tapt.

Og Frøyværingen, er som hauan på øya, står der i vær og vind, lar seg ikke rikke.

Med det har de vært en enorm inspirasjon i kampen for naturen, landskapet og lokalsamfunnet også ellers i landet, vi har mye å takke dem for, og har ikke så mye gitt hjelp, som fått hjelp.

Det er Frøya i våre hjerter. Og godt nytt år.


Annonser
Annonser