Frøya nyheter

07.08.2020 °C m/s
Annonser
Hans Anton Grønskag Museet 1

Nye toner i den gamle skolen

Riv skiten. Det har mange sagt om gammelskolen på Sistranda. I dag er skiten blitt til et flott museum som skal fortelle frøyværingens historie, sier ildsjel Hans Anton Grønskag. Kanskje en ny tid for kulturvern, undrer han.

Tore På Sporet Tore Strømøy Redaktør Tore Strømøy
Annonser




På utsiden ser den lille gamle skolebygningen på skoleplassen på Sistranda skole fortsatt ut som "skiten" mange politikere har ønsket å rive.

Rundt bygget er det et høyt metallgjerde, og veggene bærer preg av å ikke ha blitt tatt vare på. Da det falt taksteiner ned, som kunne skade skolebarn, måtte skolen bort.

Men etter mye fram og tilbake, også rivingsvedtak, reddet gammelskolen likevel livet.

Frøya.no er med Hans Anton Grønskag inn i det vi tror er en skraphaug. Men idet vi trår inn i huset skjønner vi at dette er noe langt mer enn et rivningsklart hus.

Her inne møter du plutselig deg selv og din historie I form av restaurerte klasserom, bilder, gjenstander som mange vil dra kjensel på. Gammelskolen tar deg med på en reise i frøyværingenes historie.



Forteller din historie



-Vi har fortsatt mye igjen før alt er ferdig, men som du ser er klasserommene nå ferdige, smiler Hans Anton Grønskag som snart skal vise seg å være en sjelden dyktig omviser og historieforteller. Han tar oss med rundt i bygget og forteller om restaureringsarbeidet og historien bak alle gjenstandene som er her.

Undertegnede kjenner straks igjen masse fra egen skoletid på Stølan skole.

-Vi har gjenstander fra de fleste grendeskolene på Frøya her, sier Hans Anton. -Folk har vært ivrige til å bidra, noen har bidratt med ekstra mye.

Dette bygget ble oppført tidlig på 1870 tallet og ble påbygd med en leilighet som ble leid ut i 1887.

Grønskag og hans medarbeidere startet arbeidet i oktober i fjor. Da lå det meste i ruiner.

-To, tre personer har jobbet her hele tiden ,forteller Hans Anton som anslår 1800 dugnadstimer før skolen gjenoppsto fra ruinene.



Hans Anton Grønskag Museet 2 Det er mange som vil kjenne igjen minner fra egen skoletid når gammelskolen åpner for publikum. Hans Anton Grønskag og hans venner har gjort en imponeredene jobb både med bygning og innsamling av gjenstander.



Vanskelig arbeid


At Hans Anton brenner for dette prosjektet er det liten tvil om. Han kjenner historien, også til bilder og gjenstander og innrømmer at han kanskje burde skrevet det ned.

-Vi har satt opp to vegger igjen for å skille klasserommene og "kjøkkenet" i gangen og hindre at taket kommer ned, sier han. I gangen var det først grue, men senere også en svartovn som vi har satt inn nå. Målet er at alt vi har montert skal fungere.

Hans Anton forteller med innlevelse om empirisk stil, om hvordan de har avdekket fargene helt tilbake til starten, funnet listebiter fra dengang og rekonstruert lister og farger. Et nitidig arbeid.

-Vi har tatt utgangspunkt i to tidsepoker. Tiden fra 1870 tallet i det ene klasserommet og tiden fra rundt 1930 i den andre, sier Grønskag. Herfra skal du kunne følge historien til menneskene, via skolen.

At ordfører O.A Eidsvåg satte opp Kristendom i første time hver dag, sier litt om hvor sterke folk dengang var i trorn på Gud. Og på plansjene på skolen fikk de til og med se hvordan Jesus så ut, ler Hans Anton.




Jesus var sentral



For når vi ser på de gamle plansjene og kartene som henger i klasserommene, er halvparten med Jesus og religiøse motiv. Bibelen har selvsagt også fått sin plass.

Men også unionsoppløsningen med Sverige i 1905 har fått sin plass med fanen til Sistranden skytterlag og Krag-Jørgensen rifla.

-Folk var veldig nasjonalistiske den gangen, sier Grønskag.

Selvsagt på den riktige måten. De hadde endelig blitt et eget land igjen, og det var de klare til å forsvare. Også frøyværingene.

Oppe på loftet er det også to rom. I det ene skal historien til familien Johansen fortelles.

-Johan og Rakel hadde 11 barn i det lille huset. Johan fisket og Rakel jobbet også, forteller Grønskag entusiastisk..

-Johan forfrøs beina på fiske og måtte amputere på sine "gamle" dager. Det var et tøft liv, men de klarte seg. Mange kjenner kanskje en av sønnene, Elier, en svært religiøs kar.

På loftet har vi også planer om å lage en liten landhandel, slik det var dengang, sier han mens han forsvinner opp den smale trappa.


Under: Bilder fra "gammelskolen" museum




Forkjemper



Hans Anton kjemper for Frøyahistorien. Og som den tidligere læreren han er og forfatter av Frøyas skolehistorie kan han en del.

Å komme fra en skolefamilie er heller ingen ulempe.

Han har ikke vært veldig imponert over Frøya kommunes vilje til å ta vare på sin egen historie.

Et museum og en satsing på dette feltet har vært etterlyst lenge.

Når Frøya får museer er det private som står bak, både på Sistranda og Mausund.

-Jeg vil berømme de som leder kommunen nå for å være positive til å ta vare på historien vår, skryter han.

-Frøya har ikke akkurat vært kjent som en kulturvernkommune de siste årene.

Vi får håpe at skolemuseet kan være en vekker for denne interessen. Å ta vare på sin egen historie er utrolig viktig for oss alle og for framtiden.



Gammelskolen skal leve



Hans Anton Grønskag og hans medhjelpere som brenner for museet og historien, ønsker ikke at gammelskolen skal bli et statisk museum.

-Nei vi ønsker oss et levende museum og vi tror gammelskolen vil bli veldig sentral i Frøyas bygdemuseum, sier Hans Anton.

-Her skal det være plass til grendamøter, til utstillinger og strikkecafe. Bygget skal brukes, og ha liv.

-Sistranda, som grend har fått mye, og vokst mer enn andre steder på Frøya. Medaljens bakside er at bygda har mistet sin historiske identitet. Nå er det gammelskolen og bedehuset igjen. De to husene ber vi om at vi får beholde.

Vi ønsker også å ha åpne dager for kaffe og vafler. Gjøre det til et møtested. Vi tror det vil være med på å gjøre folk enda mer bevisste på sin egen fantastiske historie.

Her vil du se at den velstand man opplever på Frøya i dag har kostet. Det har ikke alltid vært slik på Frøya.

Jeg tror også gammelskolen vil bli veldig spennende for skolebarna som skal kunne følge en unge i en storyline fra 1909 og framover mot vår tid.

Så kan oldebarn og tippoldebarn av de vi møter i 1909 se hvordan familien levde, hva de levde av, hva som skjedde.

Bevisstgjøring av egen historie, er slett ikke så dumt, smiler Hans Anton. Kanskje kan dette bli starten på det museet vi burde hatt for lenge siden, sier han spørrende.



Oskar Steinvik M Flere Kåre Midtsian, Oscar Steinvik, Ida Vavik og Josef Kløven har alle satt sspor etter seg i Frøyas skolehistorie. Alle er selvsagt på plass i gammelskolen.
Annonser
Annonser