Frøya nyheter

29.03.2020 °C m/s
Annonser
John Haftor Haftorsen Redningsdåd

Reddet kameraten fra druknings- døden

John Haftor Haftorsen (tv) og kollegene på tråleren Ramoen løfter Johnhard Paulsen i været av glede, etter å ha reddet færøyværingen etter at han falt over bord i iskalde Barentshavet. -Jeg var livredd for å miste han, innrømmer John Haftor.

Tore På Sporet Tore Strømøy Redaktør Tore Strømøy
Annonser


Johnhard Poulsen (42) takker frøyværingen John Haftor Haftorsen og de to andre fra mannskapet på tråleren Ramoen for at han i også i år fikk feire jul.

For da han falt i havet under fiske i Barentshavet før jul var han sikker på at livet var over.

Det var ruskevær, stummende mørkt og iskaldt, og tråleren befant seg 30 mil fra Nordkapp.

-Jeg trodde slutten var nær, forteller færøymannen som ble dratt under vann gang på gang. Men det var da John Haftor og kollegene reagerte.

-Noen fulgte med oss fra himmelen, mannskapet vårt gjorde alt rett og vi var godt trent på scenarioet, forteller John Haftor hjemme på juleferie på Frøya.

Etter å ha fått det hele litt på avstand kan han fortelle om dramaet


Ramoen Tråler Tråleren Ramoen var på fiske i Barentshavet da en mann plutselig falt over bord.


Ulykken

En ulykke kommer alltid brått og uventet, sier John ettertenksomt.

-Når en mann faller over bord i vind, mørke, brå sjø og knappe 4-5 grader i sjøen, sier statistikken at det sjelden går bra.

John Haftor Haftorsen (32) er mannskap på tråleren Ramoen, og den andre desember var de på fiske i Barentshavet.

I firetiden på ettermiddagen skjedde det verst tenkelige, det vi har øvd på men håpet aldri skulle skje, forteller Haftorsen.

-Det var under en helt vanlig hiving i noe sjø at en stroppe røk og en mann for over bord. Det hele skjedde så fort, plutselig røk stroppen og mannen var borte.

-Vi tre andre på dekk og styrmannen på broen skjønte at her måtte en reell redningsaksjon settes i gang. Vi på dekk kastet de to livbøyene med line ut i sjøen bak båten der Jonhard lå i sjøen.

-Da vi så at lina ikke var lang nok kastet vi begge fra oss slik at om Jonhardt hadde muligheten til å nå den ene av dem og holde seg fast i den mens han ventet på hjelp.


Alarmen


-Når en slik ulykke skjer går alarmen på båten og alle andre fiskebåter i nærheten samt at redningssentralen i land blir varslet, forteller Haftorsen.

-Vi går to skift med 6 timer på og 6 timer fri. På dekk er det fire personer som jobber under hiving og resten av vakta jobber inne på båten eller har frivakt og ligger og sover. Vi er totalt 34 mann ombord.

-Da alarmen gikk måtte alle mann komme seg opp på dekk for å være med å holde utkikk og se etter mannen vi hadde mistet på havet.

-Samtidig stoppet alle de andre båtene i området alt arbeid og gjorde seg klare til å hjelpe oss i søk og redningsoperasjonen.

-Etter at vi hadde kastet ut livbøyene var kastet så vi at linen ikke rakk frem. Da var neste steg å løpe til mobåten for å sette den på havet.

-Vi var to mann i mobåten og en igjen for å sette den trykt ut på havet.


Redningsbåt "Mobåten" er en redningsbåt som tråleren har med seg. John Haftor og en kollega hoppet ombord i denne for å dra ut på havet å lete.


Mørke havet


-Det var helt mørkt på havet, det eneste vi så var lysene fra båten.

-Som mobåtfører var min første tanke å begynne å søke et stykke bak båten.

-Jeg regnet med at styrmannen mest sannsynlig ville snu tråleren rundt for å få bedre muligheter for å lytte etter rop og lyse med lyskasterne.

-Vi to i mobåten hadde strøm, bølger og vind å forholde oss til. Da vi var nede i en bølgedal kunne vi ikke se noen ting, men vi fikk beskjed på radioen om at noen på Ramoen hadde hørt rop og sett glimt i en refleks et stykke foran oss.

-For å se og høre bedre senket jeg farten på mobåten, og plutselig hørte vi rop om hjelp.


Ropene


-Vi kjørte et stykke til og hørte at ropene ble sterkere og sterkere. Da vi endelig så Jonhardt kjente jeg en enorm lettelse.

-Vi fikk kastet ut et tau til han og drog han inn til mobåten.

-Å få dratt han om bord var ikke enkelt. Termodressen han hadde på seg var full av sjø, men han hadde sparket av seg støvlene for å lettere få til å svømme mens han lå i havet.

-Vesten han hadde på seg hadde nok også vært med på å redde livet hans.

-Vi kjørte fort tilbake til Ramoen der resten av mannskapet sto og ventet, både spente og engstelige.

Gleden var stor da Johnhardt selv kløv ut av mobåten og gikk til sykelugaren for egen maskin. Hele hendelsen var over på rundt et kvarter, og færøymannen viste seg å være i fin form tross oppholdet i det kalde vannet.

-Takket være at vi hadde drillet redningsøvelser, gikk alt etter planen, og med lykkelig resultat, sier Haftorsen.


Jon Haftor Haftrsen På Båt Hendelsen på Baretshavet har gjort sterkt inntrykk på John Haftor, som minner folk på hvor viktig det er med rednings og verneutstyr.



Ettertanke


Dramaet i Barentshavet har gjort inntrykk på John Haftor.

-Når noe slikt skjer rekker du ikke tenke på så mye annet enn at du skal redde kollegaen din. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg var redd også.

-Mest redd for å ikke finne kameraten vår og måtte dra hjem med en mann for lite.

-Men heldig vis ble det ikke slik, det kan vi takke rederiet for som har skikkelig redningsutstyr om bord.

-Også takk til skipper og styrmann for å hele tiden holde gode øvelser som gjorde at mannskapet var godt trent og gjorde det vi måtte.

-Tankene kom etter ulykken, og rederiet har gitt alle god oppfølging og har hjelp klar om noen skulle trenge noen å snakke med om hendelsen.

-Jeg vet nå hvor viktig jevnlige øvelser er for vår og andres sikkerhet, dette gjelder både på land og på sjøen. Husk alltid redningsvest, hjelm verneutstyr, refleks og bilbelte.

-Det er alltid noen som er glade i dere, sier John Hafor Haftorsen som er klar til ny tur på havet på nyåret.



Annonser
Annonser