°C
Annonser
Oda Stokkvik 19 Lærling Fisker Jann Stokkvik 2

Oda vil bli fisker – som sin far og bestefar

Oda Stokkvik (19) vil ta familiearven videre. Nå lærer av den beste fiskeren hun vet om, pappa Jann Stokkvik.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

- Jeg vil ta familiearven videre, sier Oda Stokkvik og smiler.

Hun står på kaia på Norddyrøy. Den er kun et steinkast fra hjemmet som 19-åringen deler med sin far og sin mor.

- Tenk at dette er arbeidsveien min. Jeg går ned her og drar ut på sjøen. Det er jobben min. Jeg tror det nesten ikke, sier Oda.



Pappa har vært på sjøen i 48 år

Ved siden av henne står pappa Jann Stokkvik. Han har vært på sjøen siden han var konfirmant. Da skulle han læres opp til å ta over etter sin far.

Nå har han vært fisker i 48 år, og har lyst til å gi stafettpinnen videre.

- Pappa har lyst til å pensjonere seg etter hvert. Jeg synes det er for ille om ingen tar over, sier Oda og smiler.

- Jeg vil at tanteungen min skal få oppleve det forholdet jeg har til sjøen og fisket, sier 19-åringen.


Jann og Oda har et godt far/datter-forhold. Det blir enda bedre av å være sammen på sjøen.


Hun har hele seks søsken og er plassert et sted i midten av flokken. Oda er den første som viser en reell interesse for å ta over familiebedriften.

- Jeg synes at det er artig at Oda liker seg på sjøen. Så får vi se. Jeg håper at det varer, sier Jann.

- Hun kan få ta over hele sulamitten, ler han.

- Jeg har ikke lån på noe. Alt er nedbetalt. Så hun kan bare ta over. Men hun må nok ha noen år på å læres opp, sier pappa.



Lærer av den beste

Det er Oda enig i. Derfor er hun glad for å få være lærling under pappa.

- Jeg lærer av den beste fiskeren jeg vet om, sier Oda.

Det er lett å se at hun er stolt av faren sin.

- Han har forsørget syv barn med sin lønn, ettersom mamma ikke har kunnet jobbe. Det står det stor respekt av, sier hun.

- Det må jo være brukbar inntekt, sier Oda, før hun raskt legger til:

- Selv om jeg har fått med meg at det burde vært mye mer da, sier hun og smiler til pappa.

- Ikke få meg til å snakke om det der, sier Jann og rister oppgitt på hodet.



Helt lik personlighet

Det å jobbe så tett på sin far var hun imidlertid spent på.

- Vi har helt lik personlighet. Vi er begge veldig utålmodige. Jeg var redd for at det ikke skulle fungere, forteller Oda.

- Men vi har det så bra på sjøen. Vi har det artig. Pappa tuller mye med meg; for eksempel kaste tang på meg eller putte krabber i hetta mi, ler hun.



Oda og pappa Jann ler mye på land og på sjøen.

Tenkte ikke på det som en jobb

Det å ha det gøy på jobb, var ikke noe Oda så for seg da hun var ungdom.

Hun slet med å finne veien videre etter ungdomsskolen, men valget falt på Restaurant- og matfag på Frøya.

- Det var ikke noe for meg. Jeg fant fort ut at jeg ikke ville være inne på et kjøkken halve dagen, sier Oda og smiler.

Hun fullførte skolen. Det hadde hun bestemt seg for å klare. Men etterpå var hun helt blank.

- Jeg tok et friår for å tjene litt penger. Jeg vurderte å reise til byen for å gå mer skole, men ombestemte meg raskt, sier Oda.

Så begynte faren å snakke om å pensjonere seg.

- Jeg har vært ute på sjøen siden jeg var bittelita, men ikke tenkt på at jeg kunne ha det som jobb, forteller Oda.

- Men hvorfor skal man ikke velge å gjøre noe man liker kjempegodt? Da føles det jo ikke som at du jobber, smiler hun.




Hater å stå opp tidlig

Det Oda gruet seg mest til ved fiskerlivet var definitivt arbeidstiden. Ikke lange arbeidsdager med fysisk arbeid, men når dagen begynner.

- Det tyngste er å stå opp tidlig. I sommer sto vi opp i 3-tida, for da er det jo lyst hele døgnet, sier Oda.

- Nå er vi oppe i halv 7-tiden. Det er tidlig nok det også, egentlig, ler hun.

- Det var det jeg gruet meg mest til, da Oda skulle bli min lærling - å vekke henne, sier pappa Jann.

- Jeg er en sånn som ikke venter lenger enn fem minutter før jeg drar. Jeg var usikker på om Oda ville klare det. Men hun har da blitt med hver dag, sier han.

- Det er ikke uten grunn han sier dette. Jeg var ikke flink til å stå opp da jeg skulle på skolen. Jeg måtte ofte bli kjørt, fordi jeg ikke rakk bussen, sier Oda.

- Men her må jeg jo bare opp. Hvis ikke drar han fra meg, ler hun.






Blir mer og mer som pappa

De reiser ut på sjøen hver dag - nesten uansett vær.

- Jeg blir ikke sjøsyk lenger. Det har jeg ikke blitt siden jeg var lita. Pappa skryter faktisk litt av det, sier Oda og smiler.

Det kan bli lange dager på sjøen, når de drar inn et hundretalls krabbteiner, men Oda klager ikke.

- Jeg kjenner at jeg blir mer og mer som pappa for hver måned som går, sier hun.

- Han liker ikke å sette seg ned. Han vil gjøre noe hele tiden. Jeg begynner å skjønne hvorfor nå!

- Hvis du setter deg ned, kjenner du hvor sliten du er. Du må bare holde det i gang, ler Oda.



Vanskelig for unge fiskere

Hun føler seg veldig heldig som kan få ta over fiskebåt og fiskeutstyr etter faren - i tillegg til at hun får god opplæring hjemme.

Dette vet hun at er de færreste forunt.

- Jeg synes at det er synd at det skal være så vanskelig å komme i gang. Man kan nesten ikke bli fisker uten å ha masse penger, sier Oda.

- Jeg har det veldig enkelt, fordi jeg kan arve båt og utstyr. Men det er jo få som er så heldige, sier hun.

- Unge fiskere må få litt mer drahjelp, mener hun.





Vil ikke jobbe på en større båt

Som kvinne er hun en minoritet blant fiskerne i Norge. Ca. fire prosent av fiskerne er kvinner.

Etter at regjeringen i sommer la frem en plan for å få flere kvinnelige fiskere om bord på norske fartøy, sto fiskeren Susanne Mortensen frem med sine opplevelser om trakassering og mobbing på jobb.

Dette har skapt sterke reaksjoner, og Norges Fiskarlag har lovet endring.

For Oda er ikke dette en problemstilling. Hun har aldri opplevd slike holdninger på Frøya.

- Selvsagt kan jeg få til like mye som en gutt får til. Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg føler ikke at folk tenker sånn lenger, sier Oda.

- Jeg vet ikke hvordan det er på de større båtene da. Jeg har hørt at miljøet kan være litt tøft. Men det kan det for gutter også, sier hun.

- Jeg tror ikke en større båt ville være noe for meg. Jeg kunne ikke tenkt meg det, sier hun.



- Vi er heldige

Oda stortrives med å dra ut på sjøen i farens båt. Nå håper hun at hun har funnet sitt yrke for livet.

- Jeg får fred i sjelen av å være utpå sjøen, sier Oda og smiler.

- Naturen er så utrolig fin på Frøya. Vi er så heldige som bor akkurat her!

- I jobben som fisker får jeg være med på ting og se ting som ikke andre får se. Det er noe helt annet enn å jobbe innendørs. Jeg kommer så tett på naturen, sier hun.

- Og den følelsen du får når du skal sjekke teinene og garnene... Det er så spennende å se hva vi har fått. Jeg elsker det, sier Oda.



Annonser
Annonser