Frøya nyheter

20.10.2018 °C m/s
Annonser
Frøya-kultur-og-kompetansesenter

-Nei til sjansespill med våre ungdommer

Næringsliv, ungdommer, FAU og fiskarlag på Frøya roper et varsku til fylkespoltikerne. Appellen er at det er en stor feil å legge ned studiespesialisering på Frøya eller Hitra. Nå både håper de fylket vil snu før det er for sent.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

Av: Petter Skaget (elev studiespesialisering), Lotte Skarsvåg (Leder Frøya Ungdomsråd), Toril Pettersen (Daglig leder Frøya Næringsforum), Helge Gåsø (Frøygruppen), Vidar Eidsvåg (Eidsvaag Rederi), Svenn Bekken (Bewi), Trond Harald Iversen (Leder Frøya og Hitra Fiskarlag) og Lars Nordgård (FAU Sistranda skole)



Frøya kommune er den ytterste kommunen i Trøndelag fylke. Et på papiret dårlig utgangspunkt i en tid da sentralisering utvilsom er et aktuelt tema og aktuell politikk.

Den geografiske plasseringen til tross: Frøya er av NHO kåret som en av de mest fremgangsrike kommunene i landet 2016. I tillegg er den en av kommunene i landet med størst relativ folkevekst. Dette har ikke kommet av seg selv.



Har bevist at det går an

I 2003/4 opplevde Frøya en av sine største nedturer. Da ble den største arbeidsplassen flagget ut til Polen, og 170 arbeidsplasser forsvant fra kommunen. Det tilsvarer over 20.000 arbeidsplasser i Oslo. Begrunnelsen for utflaggingen var at Marine Harvests ledelse i Bergen mente det ikke var mulig å foredle laks lønnsomt i Norge. 

Da tok øvrig næringsliv og kommune felles tak og sa klart fra at det faktisk var mulig å foredle laksen lønnsom i Norge og at de skulle bevise det. Og at tapte arbeidsplasser skulle gjenvinnes og at folketallet ville øke.

1.januar 2005 bodde det 4114 innbyggere i Frøya kommune.  1.januar 2017 er tallet 4937. I 2005 var ca. 100 personer sysselsatt innenfor foredling av laks. I dag er tallet mangedoblet. Det som skulle bevises, er bevist.



Frøya videregående har vært en suksess

Frøya fikk egen videregående skole i 1977. Tidligere ordfører og skolemann Oskar Steinvik fra Frøya var sammen med skoledirektør Slåtsveen arkitekten bak den desentraliserte videregående skolen i Sør-Trøndelag.

Frøya Videregående skole har utvilsomt vært en suksess: Takket være framsynt ledelse med nærkontakt med lokalt næringsliv og kommune har skolen ikke bare vakt oppmerksomhet lokalt og regionalt, men også nasjonalt.

Og skolens ledelse har alltid sverget til kombinertskolen som modell. Arbeidet inn mot og avtaler med eksterne forsknings- og utdanningsinstitusjoner banet veien for Blått Kompetansesenter, som igjen vil være en modell også andre steder i landet. 



Nedlegging og flytting

Samtidig som Frøya har vært på manges lepper for suksessen de siste 10 årene, så har storsamfunnet paradoksalt svart med følgende: Nedlegging/flytting av mattilsynet, fiskerikontoret, skattekontoret og lensmannskontoret.

Nå står den videregående skolen åpenbart for tur. Ikke fordi vi tror fylkeskommunen ønsker å bygge ned skolen, men fordi de legger opp til en tilbudsstruktur som er jobbet fram på feil premisser og der feilaktige konklusjoner dras.



Katastrofalt å miste studiespesialisering

Frøya og Hitra Videregående skole ble i 2015 slått sammen til Guri Kunna Videregående skole, med en felles administrasjon og to skolesteder: Sistranda og Fillan.

Frøya Videregående flyttet i 2013 inn i nye, moderne lokaler – Frøya kultur og kompetansesenter - takket være et spleiselag mellom fylket, kommunen og lokalt næringsliv.

Nå har skolens rektor fått i oppdrag å se på og fremlegge nytt forslag til tilbudsstruktur. Formålet er først og fremst å gi mulighet for flere programfag.

Det ser i skrivende stund ut til at skolested Frøya mister tilbud om studiespesialisering, i alle fall trinn 2, 3 og påbygging. Det mener vi er katastrofalt for Guri Kunna Videregående skole, for ungdommen, for næringslivet og for hele samfunnet. 



Savner en klar og tydelig stemme

Frøya og Hitra- regionen opplever tilflytting og en oppblomstring i tilbudet fra service-industrien. Det har blitt bygget nye barnehager, og grunnskolene bygges ut.

Vi vet videre at det er et stort uforløst potensiale i det som ligger i havrommet. Mulighetene er enorme og næringslivet/kommunene satser deretter. Men vi trenger å spille på lag med en offensiv videregående skole!

I dag savner vi en klar og tydelig stemme fra Guri Kunna VGS.  Det vet vi andre aktører fra Frøya også har meddelt skolen og fylkeskommunen.




Se mulightene i nærmiljøet

Grunnskolen på Frøya og kunnskapsmiljøene i Trondheim er mer påkoblet, ser muligheter og deltar i å skape nye arenaer. Vi tillater oss derfor å sette spørsmålstegn til ledelsen av Guri Kunna VGS og den strategien som er valgt opp mot regionen, nærmiljøene og næringslivet.

Det fremstår som om man ser inn til fylket for svar mer enn man ser til nærmiljøet for muligheter. En sterk og tydelig VGS ville hatt en sentral plass opp mot regionen, nærmiljøet og næringslivet.

Rektor og den strategi som er valgt mener vi er hovedgrunnen til den avstanden vi nå opplever. Vi er klare til å ønske den nye VGS velkommen til å koble seg på! 



Trenger både praktikeren og teoretikeren

Mulighetene for samarbeid og samspill både mot yrkesrettet og studiespesialisering er enorme. Næringslivet ikke minst er helt avhengig av både praktikeren og teoretikeren i årene som kommer. 

Havbruksnæringa er en stadig mer kompleks organisasjon og morgendagens fisker og morgensdagens industri- og laksearbeider kommer fra flere ulike utdanningsløp, ikke bare naturbruk.

Tidligere Frøya VG skole gjorde et fantastisk arbeid ved å koble eksterne utdanningsaktører mot kommune og lokalt næringsliv og gjennom å lage intensjonsavtaler.  

Gjennom samarbeidet trekkes skjæringspunktet mellom de operative og akademiske-miljøene frem som de mest spennende. Teoretikerne drar nytte av å få sett/oppleve ting i praksis, praktikerne får nye innfallsvinkler fra teoretikerne. 

Det er i dette skjæringspunktet nye ideer, innovasjon og nyskapning skjer. Dette miljøet må vi også bevare på den videregående skolen!



Studiespesialisering på begge skolene

En splitting mellom studiespesialisering og yrkesrettet fremstår derfor som merkelig. 

Flytter vi studiespesialeringen til ett skolested vil det også sende et tydelig signal til nevnte kunnskapsmiljøer i Trondheim om at denne fagsatsningen bygges ned på Frøya, og slik vil det sette mange års samarbeid og utvikling kraftig tilbake. 

Det vises også til høringsuttalelse fra NTNU datert 11.10.2017 som ubetinget mener at studiespesialeringen bør ivaretas på begge skolestedene, dette nettopp for å ivareta den dynamikken og utviklingsmulighetene som ligger i den nære kontakten. 

Det jobbes i dag aktivt med å knytte næringslivet i regionen og kompetansemiljøer i Trøndelag enda tettere sammen, da kan vi ikke tillate oss å flytte studiespesialiseringen – og med det morgendagens ansatte – enda lenger vekk fra selve episenteret for innovasjon og utvikling. Studiespesialiseringen må forbli på begge skolesteder.

Mister ungdommer til Trondheim

Videre vet vi at det er en grov forenkling å si at de som går studiespesialisering på ett av skolestedene automatisk blir med over til det andre ved flytting. 

Vi vil miste flere elever til yrkesfag og studiespesialisering i Trondheim, noe som vil være med på å redusere antall søkere på linjen og antall elever på skolen. Dette er kritisk.

Det vi i neste runde kan sitte å diskutere – grunnet redusert elevtall – er om det er rom for linjen overhodet på ett av skolestedene. Videre vet vi at elever vi mister allerede i dag til VGS i Trondheim er langt vanskeligere å rekruttere tilbake. 

Lengre løp lokalt skaper større tilknytting samtidig som kompetansen rundt de aktuelle utfordringene i regionen øker.  




Feil vei å gå

Det som nå foreslås rundt studiespesialisering er et feilskjær. Og et stort sjansespill.  I en periode der alle piler peker opp, der AS Norge har utpekt havrommet som et av de store satsningsområdene i nasjonen og der NTNU/SINTEF har stadig sterkere fotfeste på Frøya, kan ikke Guri Kunna VGS gå den andre veien. 

Her må man gå i takt med tiden og bygge et tilbud for fremtiden som harmonerer med den satsingen og utviklingen vi ser ellers i regionen.  Innadrettede prosesser med potensielt store negative konsekvenser må revurderes og studiespesialiseringen må forbli på begge skolesteder.

Vi roper et varsko til den politiske ledelsen i fylket: Flytting av studiespesialiseringen til ett skolested er en feil vi for fremtiden ikke har råd til å begå. Både næringslivet på Frøya og Frøya kommune står til disposisjon for å sikre at vi unngår nettopp dette.




Noen ord til slutt hvorfor vi finner skolens konklusjoner også merkelige:

  • Det opereres med en beregning av fremtidig elevtall som er helt feil. Statistikken tar ikke hensyn til den store innflyttingen av barnerike familier til Frøya. SSB mener Frøya vil ha høy vekst fram mot 2040, og kommunen ligger allerede foran kurven for høy vekst. Ved høy vekst vil Frøya i perioden 2017-2024 ha en vekst i aldersgruppen 6-15 år på 147, men tilsvarende tall for Hitra er 63. Tilsvarende tall ved moderat vekst, er 119 og 40.
  • Rektor opplyser at det er et mål at skolene skal være like store. På Guri Kunna VG skole er det i dag ca 60 elever fra andre kommuner enn Frøya og Hitra, langt de fleste av disse på Frøya. Rektors foretrukne modell er vi redd vil forrykke elevtallet ved de to skolestedene, og den nyeste skolen og mest moderne skolen kommer dårligst ut. Hvilket vil være meningsløst.
  • Når det gjelder ønsket om å kunne tilby flere programfag, tas det åpenbart ikke tilstrekkelig hensyn til mulighetene for fjernundervisning, les; skjerm/bilde. Under planleggingen av nye Frøya Videregående skole var det et viktig tema å legge til rette for slik undervisning, som et viktig og ofte nødvendig supplement til klasseundervisningen. Vi skriver år 2017

Vi sier nei til dette sjansespillet med våre ungdommer! Og vi håper og tror fylkeskommunen lytter!



Annonser
Annonser