Frøya nyheter

19.01.2019 °C m/s
Annonser
Trude Heggstad Heidi Glørstad Nielsen

-Næringen vil mer inn i skolen

Næringslivet i øyregionen kan tenke seg å bidra til undervisningen i Guri Kunna videregående skole. Trude Heggstad og Heidi Glørstad Nielsen er positivt overrasket over det store engasjementet for skolen.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

- Nesten alle vi spurte sa ja til å bidra til undervisningen på Guri Kunna videregående skole. Det er veldig positivt, sier Heidi Glørstad Nielsen, prosjektleder i Blått kompetansesenter AS.

- De ser for seg å komme inn i timene, være medveiledere på oppgaver og å ha elever og studenter mer ute på bedriftsbesøk, sier Trude Heggstad, daglig leder i Blått kompetansesenter AS.

I desember var Heggstad ute i lokalavisa og bad næringslivet "ta ballen" og fortelle hvilket behov de har for fremtiden. Nå er hun imponert over svarene de har kommet med under kompetansekartleggingen.

- Næringslivet i øyregionen har fått et langt mer bevisst forhold til hva de trenger både på kort og lang sikt. De har virkelig tatt ufordringen, sier Heggstad.


LES OGSÅ: -Nå må næringslivet ta ballen



Behov for sammensatt forståelse

Kompetansekartleggingen har vært et samarbeid mellom Guri Kunna videregående skole og NTNU Brohode Havbruk 2050. Havbruksbransjen har vært vektlagt, men de har også intervjuet andre næringer og offentlig sektor. 

Til sammen har rundt 70 aktører blitt intervjuet om sine kortsiktige og langsiktige behov for kompetanse.

- Den største trenden vi ser er at det er behov for mer tverrfaglighet og en sammensatt forståelse. Man skal ha en viss kunnskap om hele feltet man jobber innenfor, sier Heggstad.

- Det holder for eksempel ikke kun å være mekaniker. Man bør også forstå biologien og miljøperspektivet i jobben. Det har kommet strengere krav til næringen, dermed må kompetansenivået heves, sier Glørstad Nielsen.

- Dette gjelder på alle nivå; enten det er videregående utdanning, fagskoleutdanning, høgskole eller universitet, sier Heggstad.




Ord skal bli til aktivitet

Havbruksnæringen trenger blant annet mer kompetanse innen automasjon og digitalisering, miljø og fiskevelferd, navigasjon og økonomi og ledelse.

Det må skje både gjennom høyere utdanning og gjennom tilrettelegging på Guri Kunna videregående skole.

- Målet er at de som har brukt tid på å snakke med oss og fortelle om sine kompetansebehov skal kjenne igjen aktivitetene i prosjektet vårt. Vi håper at vi treffer på tiltakene, sier Heggstad.

- Det vil ta tid å gjøre endringer. Utdanningssystemet består av lange løp. Det er også et viktig poeng. Utålmodigheten til næringen og de lange løpene i utdanningssystemet henger ikke alltid godt sammen, sier Glørstad Nielsen.

- Et tettere samarbeid mellom utdanning og næring er kjempeviktig for å være sikker på at vi utdanner elever og studenter med riktig kompetanse for fremtiden, sier hun. 




Brohode har vært viktig

De er imponert over svarene de har fått under kompetansekartleggingen. Det viser at aktørene har blitt gode til å tenke både kortsiktig og langsiktig strategi. Det gjør det enklere å legge til rette for god utvikling av riktig kompetanse.

- Jeg tror at det kommer av det tette samarbeidet som har oppstått mellom utdanning og næring gjennom Brohode. Det har gjort at næringslivet har fått et ber bevisst forhold til at de må komme med bestillinger til utdanningsinstitusjonene, sier Glørstad Nielsen.

- I tillegg kjenner de til hvor viktig det er at de kan tilby nok lærlingplasser.  De vet at det blir kuttet på antall plasser i skolen dersom de ikke tilbyr nok plasser til elevene i regionene. Det skal sies at bedriftene på Frøya og Hitra er gode på å tilby læringplasser, sier hun.

Etter å ha gjennomført kompetansekartleggingen er det nå opp til Guri Kunna vgs. og NTNU å legge til rette for den utviklingen næringen har ønsket seg.

- Vi tror vi har fått de riktige verktøyene for å kunne ta noen viktige steg i riktig retning, sier Heggstad.




Annonser
Annonser