Frøya nyheter

20.07.2018 °C m/s
Annonser
Ola Grønskag Venstre Kommunestyret

Når vi får emojier i fjæra

Å si at de som ikke liker tanken på Sistien driver med negativisme er veldig unødvendig, mener Ola Grønskag. Han mener det ikke er riktig av tilhengerne av stien å sette merkelapper på de som er mot.

Annonser

Av Ola Grønskag

Tommel opp er en av de mest benyttede Emojier i sosiale medier. Motstykket er tommel ned. 

Tommel opp uttrykker anerkjennelse. Tommel ned uttrykker det stikk motsatte, nemlig forakt.

Problemet blir at det ikke later til å finnes alternativer eller gradering mellom de to ytterpunktene. 

Herrene fra ”Gretne gamle gubber” signaliserer sin uforbeholdne støtte til planene om en ”Sisti”. Det er greit, og de er i sin fulle rett til å argumentere for sine meninger. 

Det som ikke er like greit, er å operere med merkelapper på folk med en annen mening. I likhet med Emojier  blir dette problematisk. 

Å stemple andre meninger som negativisme, er veldig unødvendig.

 

Negativisme

Når debatt i det åpne rom reduseres til Emojier, det være seg  ”tommel opp” eller ”smilefjes”, da er det fare på ferde. 

Jeg kan i farten ikke komme på mange eksempler der svart hvitt-tenking er anvendelig. Virkeligheten er vel heller at det finnes en gråskala av meninger i de fleste spørsmål. 

Det ligger i sakens natur at en slik språkbruk polariserer debatten i ordets rette betydning. Man opererer med en positiv og en negativ pol. 

Sannheten er at det et demokrati bygger på, er debatt som avspeiler nyansene. Man forveksler kritisk tenking med negativisme. 

Historien viser at det er kritisk tenking som har ført til forandring til det bedre. Når kritisk tenking blir en fiende, ja da er det fare på ferde.

 

Alternativene

Jeg har så langt pekt på at det finnes gode alternativer til Sistien. 

Hvorfor har jeg gjort det? Jo, det er et utrykk for at jeg ser betydningen av å gjøre fjæra, som er en eiendom som alle eier, tilgjengelig for alle uansett funksjonsevne. 

At enkelte har satt seg selv i den situasjonen gjennom salg av eiendommer, at de ikke har direkte tilgang til fjæra, får stå for de det gjelder sin regning.

I dragsuget av stemplet negativ, følger det implisitt at man er motstander av folkehelse, eldre med rullator og mennesker med funksjonshemming. 

Det er nettopp disse gruppene alternativ tenking vil ivareta.

 

Preferanser

Sentrumsutviklingen  utrykkes gjennom planlegging som bærer preg av stor iver for urbanisering. Dette er forankret i en preferanse som setter byen som idealet. 

Vi ser allerede virkningen av dette. Sistranda, som den bygda den hittil  har vært, mister sitt særpreg. 

Det betyr ikke at jeg er mot forandring, men jeg mener at man burde ha respekt for både mennesker som bor her, flora, fauna, landskap, kulturarv og historie. 

Utvikling er et sett av valg som er gjennomtenkt. Ikke all utvikling er god utvikling og ikke alt som betraktes som framskritt, er framskritt. 

Serien i Frøya.no, ”Vilt og vakkert”, illustrerer godt hva vi har og hva vi er i ferd med å miste.  

I Frøya er det et mål i seg selv at folketallet skal øke. Og folketallet øker. Flertallet av nye innflyttere kommer fra land i Øst-Europa. 

Noen av dem kommer kanskje fra byer som Warszawa, Krakow og Vilnius. Betegnelsen by eller kystby vil bli møtt med hoderysting når du kommer fra Warszawa, Krakow og Vilnius. 

De som kommer hit vil sette pris på Frøya som vill og vakker, fremfor etteraping av en by.

 

Etteraping

Nylig mottok jeg en melding fra Albir. Vedlagt var et bilde av en strandpromenade. 

Utrolig vakkert, med palmer, brostein og blått hav. Jeg satte pris på meldingen, det skal sies. 

Men meldingen og bildet hadde til hensikt å vise meg hva vi går glipp av dersom Sistien ikke blir realisert. 

Jeg trenger ikke utdype hva dette sier om realisme, drømmen om å ta med seg Syden hjem og hangen til å kopiere. 

Vår identitet, kultur og egenart fortjener en annen tankegang.

 

Prioriteringer

Frøya flotter seg med prestisjeprosjekter. Disse er nesten uten unntak lokalisert til Sistranda.

 Man skal ikke bo lenger bort enn Hamarvika og Nesset før man merker virkningen av dette. 

Istedenfor å prioritere voksne og barns sikkerhet i trafikken, velger kommunen å nekte forskuttering av gang og sykkelvei. 

Det er uforståelig at dette gjøres. Man gambler med befolkningens sikkerhet. 

Froan kapell er et annet eksempel. Her demonstrerer man at kulturarven er for dyr å ta vare på. 

Tiltak på sula og Mausund lider samme skjebne. Dette er historieløst, og demonstrerer et tunnelsyn som kun ser Sistranda.

 

Politisk og administrativ ukultur

Respekten for politisk ledelse og administrasjon er tynnslitt. 

Det virker som det eksisterer en ukultur som går ut over befolkningen. 

Tilstanden roper på en kritisk gransking av forholdene. 

Det blir neste skål!


Annonser
Annonser