°C
Annonser
Jorodd Asphjell Stortinget Foto: Stortinget

– Lensmann bør bli til nærpolitisjef

Endringen av tittelen lensmann, bør brukes til å styrke nærpolitiet. Det mener Arbeiderpartiets Jorodd Asphjell. Nå krever han større handlingsrom for lokale politiledere - nærpolitisjefene.

Annonser

Av Arbeiderpartiets Jorodd Asphjell, Utdanning- og forskningskomiteen, og tidligere lensmann Ove Sem (Skaun Arbeiderparti):



Vi lyser fred over lensmann − velkommen nærpolitisjef

Lokale politiledere må få større handlingsrom og nærpolitiets rolle må forsterkes. Vi mener ny stillingsbetegnelse på lensmann må avspeile nærpolitifunksjonen og at den beste tittelen vil være nærpolitisjef.



Forslaget om kjønnsnøytral tittel for lensmann, føyer seg inn i rekken av endringer på stillingsbetegnelser i offentlig forvaltning den senere tid. Vi mener det er både riktig og forståelig at stillingsbetegnelsen lensmann endres.

Språk kan speile diskriminering, og vår bruk av språk forteller ofte hva slags syn vi har på ulike samfunnsspørsmål, for eksempel på likestilling. I debatten som nå pågår om stillingsbetegnelsen lensmann, er motforestillingene mot endring hovedsakelig forankret i den lange historien lensmannstittelen har. Vi mener kjønnsnøytralitet er en selvfølge og at det er stillingens innhold i dagens samfunn som må være avgjørende. Slik sett er debatten om lensmann bra fordi den utfordrer og etablerer bevissthet om en viktig samfunnsrolle.

Like fullt: Når lensmannen som begrep nå forsvinner, er det viktig å se på hva rollen har betydd for vårt samfunn. Det er nemlig ingen stillingsbetegnelse i norsk politi som har så lange tradisjoner og som det er knyttet så mye historie til.


Tidsriktig

Tittelen lensmann har vært i bruk siden 1200-tallet. Lensmennene skulle plukkes ut blant forstandige bønder av god ætt. Hovedoppgavene til lensmannen var innkreving av skatt og bøter, ivaretagelse av lov og orden og ledelse av leidangen (militærvesenet). Etter hvert som rettsstaten ble utviklet fikk lensmannen ansvar for å administrere bygdetingene og veitilsynet. Lensmannen var pålagt å holde arrest og sørge for fangetransport. Lensmannen var i tillegg namsmann og krevde inn penger både fra det offentlige og private. Lensmannen har også holdt auksjoner, både frivillige og tvangsauksjoner. I begrepet «lensmann og prest» summeres de viktigste lederfigurene i bygdesamfunnet opp.

Lensmannen var alltid en mann frem til vi fikk Norges første kvinnelige lensmann i 1989, Anne Katrine Rambøl. Gjennom nitti- og tusentallet har antallet kvinnelige ledere økt jevnt og trutt.


Må gjenspeile rollen

Rollen som lensmann har vært selve symbolet på norsk nærpoliti, og rollen har hatt en meget høy tillit og sterk forankring i det norske samfunnet. I de store byene var det ikke lensmenn, men i mellomstore kommuner har det ofte vært både lensmannskontor og politistasjon. De fleste kommuner i Norge har imidlertid hatt sitt lensmannskontor som sin eneste og nærmeste politimyndighet. Tradisjonelt har terskelen for å komme inn til lensmannen med sine problemer vært opplevd som lav. Lensmannen har på mange områder fungert som en problemløser og megler for befolkningen, og fremfor alt har lensmannen hatt forebygging av kriminalitet som sitt varemerke.

Lensmannen har vært en anerkjent autoritet, en hjelper, megler og beslutningstaker for befolkningen i kommunene. Folk har opplevd lensmannen som en del av folket. Rollen har vært sentral både i straffesaksarbeidet og innenfor den sivile rettspleien. Lensmannen har ofte vært autonom i utøvelsen av sin rolle, vært sjef og utpreget kjent for å ta i bruk kreative løsninger. Selv om lensmannen alltid har vært lojal mot overordnede representanter, har lensmannen tradisjonelt likt å ha et visst «selvstyre» og utforsket egne løsninger på enkelte problemer. Opp gjennom årene har det vært knyttet mye humor til lensmannens autonomi og kreative løsninger.

Når både rollen som lensmann og stillingsbetegnelsen nå blir borte, blir det om å gjøre å bevare den fysiske nærhet som lensmannen har representert. Det gjenstår å se om politi- og lensmannsetaten evner å skape den samme nærhet til befolkningen som lensmannen har hatt og om de tiltakene som skal kompensere bortfallet av nærhet, vil virke.



Nærhet til folket

Som følge av reformene i politiet som startet på nittitallet, har antall lensmenn i Politi- og lensmannsetaten blitt redusert fra 370 til omtrent 50 lensmenn. I 1994 ble det administrative ansvaret for lensmannsetaten overført fra fylkesmann til politimester. Deretter kom opprettelsen av Politidirektorat (POD), og Politireformens fase en og fase to ble gjennomført tidlig på 2000-tallet. Endringen av den sivile rettspleie på grunnplanet ble gjennomført i 2005 og det ble opprettet egne namsfogder i hvert politidistrikt.

Etter flere strukturreformer fikk vi Nærpolitireformen som skulle gi flere politi og nærhet til folk. I kjølevannet av reformen har debatten om det har blitt større avstand mellom politi og folk vært gjennomgående.

Mange mener det er på tide at vi ser på nærpolitifunksjonen på nytt og vurderer hvilke kompenserende tiltak som er nødvendig. Vi trenger flere politi, lokale politikontakter, aktive politiråd og nært samarbeid mellom politi, kommuner og lokalsamfunn. Vi mener ny stillingsbetegnelse på lensmann må avspeile nærpolitifunksjonen og at den beste tittelen vil være nærpolitisjef.


Annonser
Annonser