°C
Annonser
20210906 141100

– Jeg har aldri skjemtes av dysleksien

Politiker Aleksander Søreng fikk påvist dysleksi på barneskolen. Det har aldri stoppet han fra å gå for det han ville. Nå vil han bidra til mer åpenhet.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

- Jeg har aldri skjemtes av dysleksien, sier Aleksander Søreng.

Søreng er lokalpolitiker i Fremskrittspartiet og Hovedutvalgsleder for allmenne- og tekniske tjenester. Han er også daglig leder i Froan forretningsdrift og svært aktiv i Klubben grendalag.

Dysleksien har aldri stoppet han.

- Det har aldri påvirket valgene jeg har tatt. Jeg har gått for det jeg ville, sier Søreng.

- Det er det jeg vil formidle til barn og ungdommer på Frøya. Ikke la det stoppe deg!



- Ingen grunn til å føle seg dum

Visste du at statsminister Erna Solberg, Albert Einstein, Steve Jobs og Kjell Inge Røkke har dysleksi til felles?

Det synes Søreng at er viktig å lære unge i dag.

- Folk føler seg ofte dumme på grunn av dysleksi. Men det er det ingen grunn til. Dysleksi handler ikke om intelligens. Det må vi være flinkere til å formidle, sier Søreng.

- Det går an å være både direktør, ordfører og næringslivsleder med dysleksi. Ikke la det stoppe deg!

- I dag, på dysleksiens dag 8.september, er mitt mål å få dysleksi på dagsordenen. Vi må være åpne og få slutt på skammen rundt det, mener han.



Aleksander Søreng er ikke redd for å tale i store forsamlinger eller å si sin mening. – Om ordene stokker seg litt, er ikke så farlig, sier Søreng.



Gir f*** i hva folk sier

Aleksander fikk påvist dysleksi på barneskolen. Han merket at bokstavene stokket seg. Ord og setninger ga ikke mening. Han kunne lese noe om og om igjen, uten å forstå hva han leste.

- Det var greit å få vite at det var dysleksi. Da skjønte jeg at det ikke var meg det var noe feil med, sier Søreng, med et forsiktig smil.

- Jeg brydde meg ikke så mye om det, men jeg ble mobbet på skolen. Folk trodde at jeg var dum, vet du, sier han.

- Se for deg da jeg skulle lese høyt i timen. Da var det mange som flirte av meg, sier Søreng.

- Det kan ennå være noen som ser rart på meg, hvis jeg leser feil i politiske møter. Men jeg bryr meg ikke om det. Jeg er vant til det, sier han.

- Jeg har alltid gitt f*** i hva folk sier, sier Søreng.



Håper elevene får hjelp

Nå håper han at skoleledelsen og Frøya kommune løfter dysleksi frem på dagsordenen.

- Jeg håper at elevene i skolen får hjelp og ikke blir mobbet for dysleksien i dag, sier Søreng.

- Jeg håper tiden for høytlesning med dyslektikere i klassen er over, for å si det sånn.

- Det er viktig at vi har mer fokus på spesialtilpasset læring, som kan hjelpe de som sliter med lærevansker. Med alle teknikker og digitale hjelpemidler som finnes i dag, er det ingen grunn til at de med dysleksi ikke skal ha samme muligheter for å lære, mener han.

- Jeg har aldri latt dysleksien stoppe meg fra å gjøre det jeg ville. Det skal ikke de unge i dag heller gjøre, oppfordrer Søreng.



Fakta om dysleksi

Kilde: Dysleksi Norge

  • En spesifikk lærevanske.
  • Medfødt og livsvarig og skyldes ikke svake evner eller dårlig opplæring.
  • Ca. 5 prosent av befolkningen har dysleksi.
  • Det er like mange jenter som gutter som har dysleksi.
  • Ordet dysleksi kommer fra “DYS” og “LEKSIA”, som betyr “vansker med ord”.
  • Dysleksi er arvelig. Det er 38 til 50 % sjanse for at barnet får dysleksi hvis en av foreldrene har det. Det er imidlertid ikke all dysleksi som er arvelig. Dysleksi er alltid resultat av et komplisert samspill mellom arv og miljø, som begynner allerede i fosterlivet. Man arver altså ikke dysleksi; man arver gener som kan gi disposisjon for dysleksi under visse miljøbetingelser.
  • Det er bred enighet om at dysleksi er et problem med lydene i språket (fonologi). Det er vanlig å blande bokstavlyder som for eksempel b/d og b/p. Det er også vanskelig å rime.
  • De med dysleksi har ikke primært et problem med å forstå innholdet i det de leser, men med å lese i seg selv. Skrivevanskene er også ofte alvorlige og varige.
  • De med dysleksi har språklig redusert arbeidsminne. Det vanlige er å huske syv pluss-minus to enheter. Dyslektikere husker fem pluss-minus to.


Annonser
Annonser