– Nei så trivelig med besøk. Kom inn, kom inn. En grånende rødtopp med et stort hjertelig smil møter oss idet døra går opp i Gulldokkveien 13 på Hamarvika.

Arnt Tore Skarsvåg har ventet oss, siden jeg allerede har ringt og sagt at han må holde seg hjemme til vi kom. Han kikker på diplomet og blomsten vi har med oss, og smiler beskjedent. Er det virkelig?

– Gratulerer «Arntis», du er kåret til Årets nabo i Frøyawards 2021. - Sier du det! Dette hadde jeg aldri trodd! Jeg innrømmer å ha vært litt nervøs siden jeg hørte at jeg var nominert. En nabo sa han hadde stemt på meg. Tenk om jeg vant og måtte møte opp på hotellet for å ta imot pris foran masse mennesker? Når du ringte nå ble jeg litt småsvett. Han ler. -Jeg er ikke vant til å stå framfor store forsamlinger, vet du. Det er ikke alle som er laget for sånt. Jeg er derfor veldig glad dere heller kom hjem til meg for å dele ut prisen. Så kan vi sette oss ned og se hverandre i øynene. Det er det jeg liker best. Et besøk ansikt til ansikt. Å dele en stund sammen.

Verdens beste Arntis

At Arnt Tores naboer setter stor pris på han, skjønte vi raskt da Frøya.no ba folk komme med forslag til vinner av Årets nabo.

Flere mente at deres «Arntis» var en klar kandidat. Makan til nabo skal man lete lenge etter, var beskjeden. De fortalte at de satte veldig pris på at han var en av få som fortsatt stakk innom uanmeldt bare for å slå av en prat. Akkurat slik folk gjorde før i tida.

Naboer forteller at Arnt Tore kan komme syklende med fiskekake på gaffel for at andre skal få smake mens fiskekaka enda er varm. Han kan leverer nytrukket filetert torsk, uten at noen har bedt om det?

For ikke å snakke om at han kan ha brøytet innkjørselen din når du kommer ut for å måke.

Arnt-Tore ser og bryr seg om alle.

– Han er rett og slett verdens beste nabo. Han er genuint opptatt av alle, både små og store, sier naboene.

Det finnes bare en Arntis

Da stemmene var talt opp, var det tydelig at mange kjente til «Arntis», som han har hett siden skoledagene. Den gang alle gutta hadde slike navn. Arntis, Læffis, Oddis, Darris, Pingo og mange fler.

Arntis har vært bare Arntis siden den gang. Alle vet hvem han er. Det finnes bare en Arntis.

- Jeg setter utrolig stor pris på å få en sånn utmerkelse, sier Arnt-Tore mens han geleider oss gjennom stua som fru Heidi holder på å julepynten, ned til «gutterommet», der han har utsikt til alle naboer, sjøen og et musikkanlegg han kan skru opp for fullt.

– Perfekt rom å ha besøk i, gliser han.

– Her er det blitt fortalt mange gode historier, som jeg elsker. Med denne prisen føler jeg at jeg har fått «lisens» til å fortsette å dra på uanmeldte besøk i nabolaget. Nå må de ikke prøve å klage, ler han.

Det ligger i blodet

– Jeg vokste opp i Skarsvågen på grensa mellom nord- og sør- Frøya, og dette med å passe på og besøke naboene tror jeg at jeg har fått i blodet etter faren min sier Arnt Tore når vi har fått plassert oss i hver vår gode stol.

- Vi skulle passe på hverandre, bry oss om hverandre. I dag er pappa på sykeheimen, men han driver fortsatt og passer fortsatt på at ei som bor borte i gangen får bladet sitt. Dette sitter i ryggmargen, tror jeg.

Arntis er ikke noen stor fan av Facebook og andre sosiale medier, som han mener gjør at folk bare kommuniserer via nettet.

– Jeg går heller rundt og møter folk, slik at de kan fortelle meg historier direkte. I tillegg liker jeg å gi og få en god klem på ordentlig.

Arntis innrømmer at han elsker både å høre og fortelle historier. Han liker å sitte ned med folk. Det har jeg alltid tid til, sier han.

- Det verste Heidi vet er når jeg sier at jeg "bare skal en liten tur". Da vet hun at jeg ikke kommer tilbake på ei stund, ler han.

Mann med stort hjerte

Arnt Tore er en veldig snill mann. Det setter naboene stor pris på. Han gjør gjerne en tjeneste for deg om du ber om det. Ja du trenger ikke å ha bedt om det en gang.

Har han vært på sjøen og fått fisk, kommer han gjerne innom de eldre i grenda med en smak. Han har lært at man skal dele med alle, og han vil gjerne passe på folk rundt seg. Men ikke nevn betaling!

- Får jeg meg en klem, er jeg storfornøyd. Jeg trenger ikke noe annet, smiler Arntis.

- Vi bør bli flinkere til å besøke hverandre, sier han og ser ut over riket sitt som denne førjulsdagen er preget av vind og regn.

En Arntis i livet

– Hjemme hos oss er alle hjertelig velkommen, når som helst, slår han fast mens han vurderer hvor prisen skal henge. - Men det ikke så ofte naboene kommer hit på besøk heller. Jeg tror både Heidi og jeg kanskje har litt lettere for å komme oss ut døra, smiler han.

– Vi er synlige i bygda, prøver å bidra til liv og trivsel. Vi er laget sånn. Full av energi. Liker å holde på med noe, sier Arntis mens han lar gode gamle Chris Norman fylle rommet med en låt.

- Denne kjenner du, Tore?

Han ser på meg og smiler med det samme smilet jeg også husker fra skoledagene. Arntis er og blir Arntis. Jeg tenker på det naboene skrev i sitt forslag til prisvinner. «Alle bør ha en Arntis» i livet sitt.

For første gang i livet kjenner jeg på at jeg godt kunne bodd på Hamarvika. Da hadde Arntis fått mye besøk i «verdensrommet» sitt.