– Vi har blandede følelser, sier Marian Kristiansen og smiler.
– Vi både gleder oss og gruer oss. Jeg tror de fleste har det sånn, sier Randi Hansen.
Rart å flytte
Frøya.no møter to veteraner på Frøya sykehjem på Hammarvika. De var med fra gammelsykehjemmet på Hammarvika til det nye på 80-tallet.
Nå skal de være med på ny flytting til sitt tredje «sykehjem».
- Jeg har vel 36 år på baken, og Randi her har over 40. Vi er på vår 3. eller 4. generasjon av eldre, sier Marian.
- Det er klart det er rart å flytte etter så mange år. Det blir helt sikkert veldig bra, men vi er spente, sier hun.
Fine lokaler og lettere arbeidshverdag
Onsdag 19.januar er det klart for den store flyttedagen fra sykehjemmet på Hammarvika til det nye helsetunet på Sistranda.
– Det blir veldig spennende å få flytte inn i de flotte nye lokalene. De fysiske forholdene blir mye, mye bedre, sier Marian.
– Det har blitt så fint. Og fysisk vil det bli mye lettere for oss. Rommene er jo så fine og det er dusj på hvert rom. Det blir godt, sier Randi.
– Vi har tro på at det kommer til å bli veldig bra, sier de.
Vil ikke skilles fra jobbgjengen
– Vi trives bare veldig godt der vi er. Vi har et fantastisk godt arbeidsmiljø. Vi samarbeider godt og er genunint glade i hverandre. Nå får vi ikke være samme gjengen lenger. Vi blir på samme fløy, men det blir ikke helt det samme. Det er det som er vondest for oss, forteller Marian.
– Det blir nye fysiske forhold, nye brukere, nye kollegaer; det blir nesten som å begynne på nytt. Derfor er vi spente, forklarer hun.
– Vi kommer helt sikkert til å trives godt i det nye også. Vi skal ta med oss alt det vi har hatt her inn i det nye, sier hun.
– Det viktigste er at brukerne og de pårørende blir godt ivaretatt. Og at vi alle trives på jobb. Vi har hatt det veldig fint på huset her, sier Randi.
– Vi får så mange gode ord fra brukere og pårørende. Det varmer. Vi skal fortsette å tilby det samme gode innholdet i det nye bygget, sier Marian.
- Vi bryr oss
Marian og Randi brenner for jobbene sine som hjelpepleiere på miljøavdelingen. Her jobber de hver dag for at åtte personer med demenssykdom skal ha en best mulig hverdag.
– Vi bryr oss. Så enkelt er det, sier Marian og smiler.
– Vi har en veldig fin gjeng her. De er alle komplekse mennesker med individuelle behov. Det er viktig å bli kjent med hver enkelt, sier Marian.
– Det som er viktig når man jobber med demente, er rutiner. De blir urolige av nye ting og fremmede fjes. Derfor er flytting utfordrende, forklarer Randi.
– Men vi skal gi dem en best mulig overgang. Det kommer helt sikkert til å bli bra, smiler de.
Kummerlige forhold i det gamle
Randi var 16 år da hun begynte på gammelsykehjemmet på Hammarvika. Først jobbet hun på kjøkkenet, deretter som renholder, før hun ble 18 år og begynte i pleien.
Marian begynte da hun var 15 år. De har begge lang fartstid og mange opplevelser fra sykehjemmets utvikling.
– Det er mye som har blitt bedre, ja. Vi hadde ikke heiser i gammelsykehjemmet. Jeg husker vi hadde stamper med klær vi gikk og bar opp fra kjelleren. Det ble lettere da vi kom hit, ler Marian.
- Husker du alle tøybleiene vi vasket? Ja, det var kummerlige forhold i det gamle, men vi visste jo ikke bedre. Det var ingen hjelpemidler i gamlesykehjemmet, sier Randi.
– Det var firemannsrom og veldig trangt. Vi bar folk innpå rommene sine, sier hun.
– Det kan hende at vi sitter sånn og mimrer tilbake på dette sykehjemmet om noen år også, sier Marian og smiler.
– Ja, vi får det nok lettere i det nye, sier Randi.
– Kommer til å gå oss bort
Før innflytting synes de at det nye helsetunet virker enormt og litt «kaldt». Men den følelsen tror de kan endre seg.
– Vi må bo oss inn for å få den mer «hjemmekoselige» følelsen, tror Marian.
– Du husker at dette sykehjemmet virket stort da vi flyttet inn også, minnes Randi.
- Ja, vi gikk feil i starten her også, sier Marian og ler.
– I det nye helsetunet kommer jeg til å måtte trykke på assistanseknappen for at folk skal finne meg, ler Randi.
– Det er bra vi har hjelpemidler, sier Marian og smiler.
- Vi får jo både frisørsalong og trimrom i samme bygg nå. Nei, det er utrolig flott. Det blir spennende det her!
Kan bli for mye data
Det de er aller mest spente på er den nye teknologien.
– Vi kjenner litt på at det er mye nytt digitalt utstyr. Det høres litt kaldt ut. Jeg er ikke oppvokst med data, sier Randi.
– Vi sitter på data i dag også, men det blir bare mer av det, sier Marian.
- Jeg synes at det blir for mye. Det skal ikke gå ut over tiden med pasienten i sentrum. Dataen skal ikke være i sentrum. Det blir feil, sier Randi.
– Vi kommer nok til å trenge litt tid til å bli vant til den nye teknologien. Men jeg hører jo at de sier at det skal gjøre hverdagen lettere.
- Vi får se. Jeg er mest opptatt av å ta vare på folk. Den delen kan jeg, smiler Randi.
– Vårt fokus endrer seg ikke, nei. Vi skal fortsette å bry oss om brukerne våre og de pårørende. Den varmen vi har her skal vi ta med oss inn i det nye, sier Marian.