Hver tirsdag møtes denne gruppen til sosialt samvær med strikketøy på Hotell Frøya. De har mer og mindre avanserte måter å strikke på, og hjelper hverandre.
Forteller historier
De ser på detaljer i strikkingen sammen, men omtrent like viktig er det sosiale fellesskapet.
– Å møtes er like viktig som strikkingen, sier Dordi Hammer.
Hun er blant de som husker tilbake, og forteller om erfaringer få kjenner fra i dag.
– Den første genseren jeg strikket var lik den en venninne skulle strikke samtidig. Vi var tenåringer og strikket i forskjellige farger. Vi skulle ha de ferdig til en fest, sier hun.
– Jeg satt hjemme og laget ferdig genseren kvelden og natten før, og sovnet i den på sofaen. Mamma tok bilde av meg, kan jeg huske. Så genseren var «ferdig inn-sovet» før festkvelden, sier Hammer med latter fra de andre.
– Vi gikk på fest med selvstrikket genser, og det var stas, legger hun til.
Om de sovnet på festen med eller uten genser, sier ikke historien noe om.
Har alltid gaver
Snart er det TV-aksjon til inntekt for «Leger uten grenser». Da skal de donere strikkede gensere og annet, forklarer Torill Dolen. Hun strikker nesten hver dag, og har liggende mye som blir til gaver.
– Vi gir nå gjerne bort gensere og annet til TV-aksjonen. Jeg har alltid noe å gi bort. Jeg strikker luer, jakker, gensere og mer, forteller Dolen.
I mellomtiden har Hammer tatt fram ferdig strikkede ting de skal gi bort.
– Her har vi også noe fargerikt som skal til TV-aksjonen, sier Hammer og legger noe av det på bordet.
Strikkingen handler mye om mønster og om at garnet strikkes i masker, rett og rang.
– Det blir litt matematikk. Det må telles for å få maskene rett, sier Kari Taraldsen.
– Jeg liker også å strikke sokker og tepper, og gi til avdelingen for fortidligfødte barn ved St. Olavs hospital, sier hun.
De skryter av vertskapet og omgivelsene de møtes i hver tirsdag på hotellet.