- Siden oppstarten i 2017 har vi ryddet 5.300 kubikkmeter marint avfall. I tillegg til olje, kjemikalier og andre skadelige vesker på 12.950 kilo, forteller Odd Arne Arnesen, daglig leder i Mausund feltstasjon.
- For å illustrere søppelmengden kan jeg si at vi har passert mengden som trengs for å fylle to olympiske svømmebasseng, sier Arnesen.
- Jeg har ikke noe forhold til OL-størrelsen på bassen. Men det er større enn de normale svømmebassengene, sier han.
Plast i naturen gjør enorm skade
Denne uken har Arnesen og Mausund feltstasjon drevet med kunnskapsformidling på flere plan. De har vært tett tilknyttet Miljøuka i Frøya kommune.
Det har betydd strandrydding med elever, foredrag for lærere, stand på Stjernesenteret og presentasjon for politikerne i kommunestyret.
Budskapet var alltid det samme:
- Plastforurensning er vår tids største miljøutfordring; Og Frøya er en av de verst forurensede øygruppene i hele landet, sier Arnesen.
- Økosystemet på alle øyer er sterkt truet. Drikkevannet til fugler og pattedyr er sterkt forurenset, sier han.
- Vi har ingen tid å miste. Det er viktig at alle får opp øynene for den enorme skaden plasten utgjør om den får bli liggende i naturen.
- De som jobber på Mausund feltstasjon er en stolt gjeng som står på hver eneste dag. De gjør en kjempejobb. Ennå så er det langt nær nok. Vi trenger hjelp!
- Må oppleve det, for å forstå
Det Mausund feltstasjon trenger er økonomisk støtte. Derfor er det viktig å spre kunnskap om hvor stort omfang problemet har.
Golfstrømmen møter den norske kyststrømmen i Midt-Norge, og sender plastsøppel rett inn i øyrekka og Froan.
Det var noe av det Arnesen formidlet, da statsminister Erna Solberg (H) besøkte Mausund tidligere i høst.
- Erna imponerte med sin kunnskap om temaet. Men til og med hun ble overrasket over omfanget. At det var så ille. Hun sa at du er nødt til å oppleve det. Du må se det selv for å skjønne det, sier Arnesen.
- Hun har nok et poeng, tror han.
60 år med forsøpling av havet
Arnesen forsøkte likevel å gi kommunestyret på Frøya et godt innblikk i utfordringen de møter hver dag.
- Dette møter oss i hundrevis av fjærer hver eneste dag - hele året, sier han.
Han viser frem bilder av helt uforståelige mengder med søppel.
- Når vi kommer oss under det øverste laget, får vi virkelig sett problemet av 50-60 år med søppel som har skylt i land fra hele Europa, sier Arnesen.
- Du skjønner at vi trenger større og industrialiserte løsninger for å få til en mer effektiv rydding av områdene. Vi er ennå langt unna der vi må være, mener han.
- Alle monner drar. Men ennå når vi bare toppen av isfjellet. Der krever en helt annen innsats å komme dit vi må, sier Arnesen.
En kamp for å få folk til å forstå
Det Mausund feltstasjon er langt større og langsiktig finansiering. Det var hovedpunktet til Arnesen. Det trenger de for å få industrialisert ryddeprosessen, slik at de får opp tempoet.
- Det har vært en kamp siden oppstarten, å få forståelse for hvor mye oppryddingen haster, sier Arnesen.
- Arbeidet kommer til å gå over mange tiår, sier han.
- På 50-60 år har verden forurenset så mye at FN snakker om verdenshavenes videre eksistens. Dette skjer rett utenfor stuevinduene våre hver eneste dag. Vi går inn med hud og hår - men vi trenger hjelp, sier Arnesen.
Slik ser det ut ETTER at Mausund feltstasjon har vært og ryddet. Ett år etter må de på ny rydding, ettersom søppelet kommer inn med havstrømmene.
Må løftes til et nasjonalt nivå - og i EU
Presentasjonen gjorde sterkt inntrykk på politikerne i kommunestyret. De ser imidlertid ikke på dette som et lokalt problem, men et verdensproblem.
- Dere gjør en kjempejobb. Det er svært imponerende å se hvor mye dere får til, med begrensede ressurser. Nå må vi politikere utfordre oss selv til å løfte saken på et nasjonalt nivå og videre ut til EU, sa Berit Flåmo (Ap).
- Vi er en øykommune som gjør oss bemerket. Vi må utnytte vår posisjon til å få fokus på et tema som er helt avgjørende for oss lokalt og for verden. Dette er storpolitikk, sa Flåmo.
- Alle opplever å finne søppel både i fjæra og langs veiene, men vi merker også en bedring. Holdningene til frøyværingene holder på og endrer seg. Det er færre som kaster søppel i naturen. Det er veldig bra, sa hun.