Han tar utgangspunkt i den ekstreme mentale lidelsen og nedturen ned i det mørkeste, som Pelle Sandstrak nylig fortalte om.
“Mr. Tourette og jeg” var tittelen på et foredrag som framsto like godt som en forestilling. Det ble holdt i kinosalen og ga et universelt og unikt innblikk i opplevelsen av å bli sviktet av samfunnet. Å falle utenfor systemet og havne på gata, samt det å komme tilbake på bena igjen.
Hva er normalt?
Som lovet på forhånd ble foredraget en skrudd, fantastisk og uvirkelig fortelling som rørte, bekrefter Lars Christian Larsen.
- Livet trenger ikke å være så firkantet og man kan ha plass til folk som er forskjellige. Dette foredraget er veldig bra og givende og jeg ble fort slukt inn i fortellinga. Han formidler godt og kler å stå på scenen. Omtrent en og en halv time gikk kjempefort. Han snakket om alvorlige tema, men sagt på en humoristisk måte. Han løfter blikket så vi skjønner alvoret. Et slikt foredrag av en forestilling er en fin måte å formidle på, sier Larsen.
Foredragsholder Pelle Sandstrak har Tourettes syndrom, som er en tilstand som kjennetegnes av tilbakevendende tics. Han fortale om den særegne oppveksten sin på bygda i Trøndelag.
- Vi som var der reflekterer nok mer enn før over hvordan de som er litt annerledes har det. Det er lærerikt fordi vi fikk sett det å være annerledes i perspektiv, sier Larsen.
Menneskelig behandlet
Larsen har jobbet i barnehage og vært rektor, og har ellers hatt mye å gjøre med unge folk. Han mener å kjenne flere problemstillinger rund at ikke alle er like.
- Dette gjelder også for voksne. At man kan være annerledes og samtidig blir behandlet som et menneske er svært viktig. For at flere kan få til dette, må man utvidet perspektivet over hva som er normalt. Veien for hva som er normalt blir veldig fort trang, sier han og kommer med et eksempel.
- Systematikken i samfunnet vårt er sånn at hvis man ikke får til skolen havner man litt utafor. Det blir ikke så lett lagt til rette. En kan da lett å havne utafor, fordi strukturen på samfunnet er lagt. Sånn er arbeidslivet vårt også. For å sette det på spissen havner man utenfor hvis man ikke kan yte 100 prosent. Men sånn trenger det ikke å være, sier Larsen.