-Gratulerer Philip Aastum. Du er kåret til Årets navn på Frøya av Frøya.no sine lesere!
Jeg står på trappa foran et hus på Norddyrøya og overleverer diplom og blomster til en 16 år gammel gutt. Kanskje trodde du at prisvinneren skulle bli stum? Da kjenner du ikke Philip. For han er det å bli stum et fremmedord.
Lagt merke til av hele Norge
Han er det nye «spikern», guttungen som fyrer av verbale salver raskere enn sin mer berømte navnebror bokseren. I år har han blitt lagt merke til av hele Norge, etter at han debuterte som speaker på Lerkendal stadion under en eliteseriekamp mellom Rosenborg og Tromsø.
16-åringen var Norges yngste. Radio og tv-stasjoner har sloss om å lage innslag med den unge prateføre Dyrøyværingen, som fikk en liten smak på kjendislivet etter at noen unger hvisket «Der er han Philip» bak han, etter et innslag på Supernytt på NRK.
Men sindige Philip tar det hele med ro. Også æresbevisningen «Årets navn» på Frøya.
Solveig startet det hele
– Det er klart det er veldig artig å få denne prisen, det er jo en bekreftelse på at man gjør noe folk følger med på, sier Philip, i det vi slår oss ned i stua sammen med mamma og en søster som synes en dukke er mye mer spennende enn sin snakkebror. - Det hele startet på Nabeita under en Frøyakamp i 4.divisjon, minnes Philip. Sambygding Solveig Gaasø, formann i Frøya fotballklubb ga 9-åringen speakermikrofonen, kanskje bare på gøy. Men resultatet ble at han siden knapt har sluppet den. Heller ikke stoppet å prate. - Jeg ville bli speaker! Jeg ville snakke, kommentere, smiler Philip. Etter dette ble det flere muligheter til å være speaker. Jeg fikk jobbe på håndballkamper og i Storhallen. Fikk være speaker under en håndballlandskamp som 14-åring og fikk være speaker for Rosenborg da de spilte åpningskampen i Frøya Storhall.
Bare en guttunge
Det var mange som reagerte da de hørte at speakeren under landskampen bare var 14 år. Folk ristet beundrende på hodet. Frøya ble sjarmert. - For meg har alderen ikke vært noe problem, men jeg skjønner at det har vært med på å gjøre at jeg har blitt lagt merke til, sier Philip. - Egentlig har jeg alltid vært en prater. Jeg har alltid hatt en voldsom trang til å prate, og jeg får utløp for dette når jeg er speaker på idrettsarrangement. Får tatt ut alt. - Det er en familiesvakhet, ler mamma Rachel Tørum i nabostolen. - Alle ungene mine er likedan. Her har det aldri vært stille, ler hun. - Å få være speaker på Lerkendal var en drøm som gikk i oppfyllelse, innrømmer Philip. - Kampen endte 3-2, og følelsen av å høre 17.000 tilskuere juble sammen med meg, er ubeskrivelig deilig!
Han har nå jobbet som speaker på Lerkendal i sju kamper, men skal han leve av jobben som speaker er det mer lukrativt å jobbe for håndball og andre arrangementer. Der får han betalt. - Jeg har ikke fått noen betaling for jobben for Rosenborg, nei. Det stemmer, sier han diplomatisk.
Leve av kjeften
Philip ønsker å leve av «kjeften». Han drømmer om å bli sportskommentator og speaker. Kunne leve av det. Men vet også at det ikke er lett. Men skulle han få sjansen er han klar. For han er sportsidiot og følger nøye med på både norsk og internasjonal fotball. I tillegg følger han med på håndball, og tar gjerne annen sport også. Ikke mange i hans alder som ser tenniskamper før skolestart. - Jeg går på Byåsen videregående skole hvor jeg studerer film og lyd, og på den måten er jeg nær sportsarrangementene, forteller han. - Jeg bruker mye fritid på denne hobbyen. Så om jeg kunne få en jobb i samme gate er jo det supert. Gjerne en sportskommentatorstilling eller allroundreporter, slår han fast. - Ungene må gjerne kose seg med hobbyene sine, men må også tenke på å få en jobb de kan leve av etter hvert, sier mamma fra nabostolen.
Drømmer om VM
Nå er «Årets navn» på juleferie hjemme på Dyrøya. Og siden det er få idrettsarrangementer for tiden, blir det familien som får høre han kommentere oppskjæring av brødskiver og andre trivielle ting i heimen. Kanskje tar han en tur ut på heia og kommenterer den vakre naturen også. Han har i alle fall klart å bli lagt merke til. Mange i klassen på Byåsen ble overrasket da han dukket opp som Norges yngste eliteseriespeaker. Om han får fortsette, må nok Kjetil Rekdal regne med å få noen kommentarer i gangen han også. For hos Philip sitter ordene løst. Men han sier ikke nos slemt. - Målet mitt, for det er lov å drømme, er å få delta i VM fotball i 2026 på ett eller annet vis.
Å få jobbe med noe med fotball. Som reporter, kommentator eller å lede en sending i media. - Målet er å leve av kjeften, sier Philip «speakern» Aastum.