Laget har fått tak i flere løvblåsere og de kan brukes til å dirigere flammenes retning i en kontrollert lyngbrann. Løvblåserne kan også brukes til å slukke vill lyngbrann.
Lyngbrennerlagets medlemmer vil skaffe seg enda mer kunnskap enn de fikk ved kurset de deltok på nylig, som Frøya.no omtalte.
Laget skal oppbevare utstyret sitt på Frøya brannstasjon, hvilket brannsjef Johan Pettersen er glad for.
- Ekstra beredskap
- Laget vil utgjøre en ekstra beredskap hvis samarbeidet blir som planlagt. Vi får en kjempestyrking av beredskap og mulig forebygging i forhold til vill lyngbrann. Beredskapen vår vil bli bedre. Særlig rundt bebyggelse der mange har lyng helt inn til husveggene sine, sier han.
– Å ha et lag av folk med kompetanse på lyngbrann er bra. De skal læres opp på HMS og ha egne prosedyrer på det. Vi vil se på hvordan sikkerheten kan blir ved bruk av laget i en aktuell lyngbrann, sier Pettersen.
– De lagrer utstyret sitt på brannstasjonen og vi får en vinn-vinn-fordel. Lyngbrennerlaget skal brenne lyng for å få bedre beitemark, og vi får bedret brannberedskap og forebygging, sier brannsjefen.
Han minner om at risikoen er stor for vill lyngbrann og at Frøya har hatt flere før den store lyngbrannen i 2014 da to hytter gikk med i brannen.
Hjelper hverandre
Lyngbrennerlaget er stiftet og foreløpig er 19 medlemmer. En av styremedlemmene er Ove Melvin Bakken som driver med villsau.
- Vi startet lag nå for å hjelpe hverandre. Samtidig blir vi en reserve som kan bistå brannvesenet. Vi har kjøpt ti løvblåsere som skal oppbevares på brannstasjonen sammen med vernedresser, sier Bakken.
Motoren til en løvblåser henger som en sekk på ryggen til den som betjener utstyret. Motoren er bensindrevet så løvblåseren blir lett portabel i terrenget.
- Lufta som kommer ut av en løvblåser har en fart på 380 kilometer i timer. Ikke noen lyngbrann kan stå i mot. En kan også lett lage og kontrollere en motbrann for å stoppe en villbrann, forklarer Bakken.
Mye bedre sauefôr
Villsauholderne kan lettere øke antallet sauer på Frøya hvis de får brent nok lyng.
- Vi venter å øke med flere dyr hvis fôrverdien blir så stor som forventet. Lyngen vi snakker om kalles kystlynghei. Lyngen kan bli opptil 70 år gammel, men for villsau er gammel lyng dårlig fôr. Brenner vi lyngen kommer det opp ny lyng. Den nye har fem ganger bedre fôrverdi. Fersk lyng er også bra for bier, humler, multer mer rypefugl, sier Bakken.