Iselin Lilja Skarpnes er blant elevene som mener de må være litt forsiktige, både i samtale om krigen i Ukraina, og når man er på nett.

– Viktig prat - fæle ting

– Vi synes krigen er viktig å prate om, og vi tar vare på hverandre. Mange følger med på nett, og vi må være litt forsiktige. Det finnes en del ganske fæle ting fra krigen på nett som vi ikke bør se. Noe av dette er overraskende enkelt å finne fram til, sier hun, og har med seg Brage Strømskag og Nikolai Bakken.

– Vi skal heller ikke hausse opp krigen for mye, men prøve å få forklart hva som er sannsynlig at kan skje, sier Bakken.

Medelev Ronja Husmo mener at noen kan være redde for krigen.

– Det er sikkert andre som tenker og er redde for at krigen kan komme hit, så da er det greit å ikke snakke for mye om krigen. Jeg skjønner at flere opptar seg av krigen for dette er jo skummelt, men vi må av og til tenke på noe annet.

Setter perspektiv

Gudrun Kristiansen er lærer for 10. klassen og forklarer at skolen prøver å bidra til å se noe av krigen i forhold til historien.

– Vi har flere elever fra Øst-Europa og de er nok ekstra opptatt av krigen. Vi prøver å sette den i perspektiv. Det blir også litt NATO-fokus, og at vi har beskyttelse fra forsvarsalliansen, sier Kristiansen, sammen med kollega Kristina Hegg.

Vi har ikke noe å være redde for, tror foredragsholder Tor Arnt Sandli fra Folk og forsvar, i amfiet på Sistranda. Foto: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

– Elevene følger med krigen i media og på sosiale medier, og snakker om det på skolen. Det virker som flere vet om paragraf fem og medlemskapet i NATO. Hvis ett land angripes, så er det som at hele alliansen angripes, sier Hegg.

– Ikke noe å være redde for

I går hadde også Tor Arnt Sandli fra Folk og forsvar et foredrag om nettopp Russland og krigen i Ukraina.

Foredraget trekker historiske trender til krigen vi ser i Ukraina nå. Han er tydelig.

– Vi har ikke noe å være redde for her i Norge, mener Sandli.