Svitlana Kirsan bor sammen med sin norske mann på Nesset og jobber på Salmar. Hun kommer fra byen Dnipro som ligger 20 mil fra krigen som var i 2014. Russland brukte da militærmakt og tok over store områder på den strategisk viktige Krim-halvøya ved Svartehavet. Over 13.000 mennesker ble drept.
Russlands president Vladimir Putin har i det siste satt opp store styrker på grensen til Ukraina, og i nabolandene Moldova og Hviterussland. Det likner på en større krig og skremmer Svitlana Kirsan som har bodd på Frøya i over tre år.
Redd for sin mor
– Vi er veldig bekymret fordi situasjonen er så skarp med store mengder soldater og militært utstyr. De er nære grensen til Ukraina. Min mor og familie bor i Dnipro. Russiske soldater står også i nabolandene. Russland har omringet landet jeg kommer fra og min familie, sier Svitlana Kirsan.
I Ukraina jobbet hun for det som tilsvarer NAV i Norge.
– En krig vil gjøre at mange soldater og sivile drepes. Det må Putin svare for til sine russiske folk, og sanksjonene vil bli store. Jeg kan kanskje tro det ikke blir noe angrep, det er min egen mening, men ingen vet. Hvis Russland lager krig vil det bli veldig store ulemper. Putin er veldig smart politisk og spiller et høyt spill. Jeg tror kanskje Putin vil skape psykologisk press.
Snakker med russere
Svitlana Kirsan jobber på Salmar og forteller at hun og kollegaer snakker sammen om at det kan bli krig.
– Jeg har flere venner fra Russland på jobb. Vi snakker om krig og at Russland vil forhindre at Ukraina blir med i NATO og EU. Det bor flere russere på Frøya og vi snakker om dette. I Ukraina bor det mange russere. Også der er vi venner og naboer. Hvis det blir krig er det helt meningsløst, sier hun.
– Halvparten av folket i Ukraina kan snakke russisk. Også jeg snakker russisk fordi vi lærte det på skoler under Sovjet-tiden. Situasjonen nå er at mange russere vil være med Russland, men de fleste vil mot EU, forteller Kristan.
Hun tror faren for krig dels kan skylles at russiske oligarker har store eiendommer med turisme ved Svartehavet.
– Jeg synes ikke at det er en god idé at Ukraina blir nærmere Russland. Vi har et bedre demokrati nå, men mange har nostalgi for det russiske og vil ikke ha forandringer. Alle folkene der er redde.
– Fortsatt farlig
NATO og USA har advart Russland mot aggresjon mot Ukraina. En forsiktig optimisme har også oppstått i håpet om at diplomatiet vil virke.
Men heller ikke ektemannen til Svitlana, Bjørnar Berntsen, føler seg så sikker på at krigen uteblir. Han har fulgt konflikten i flere medier. De har også besøkt Ukraina og hennes hjemby flere ganger.
– Dette er fortsatt farlig. Ukraina er omringet og får krenket sine rettigheter. Jeg har vær i byen hennes og sett. Deler av flyplassen var ødelagt fordi det var store kamper. Mange har mistet livet på begge sidene av konflikten, sier han.
På randen av storkrig
Utplasseringen av så mange russiske styrker nær grensen til Ukraina har gjort at Ukraina-konflikten, som også er en konflikt mellom Russland og NATO, nå har vært mer spent enn noen gang siden 2014.
Russland har krevd en lovnad om at Ukraina aldri skal kunne ble NATO-medlem. Den anspente situasjonen har ført til at flere NATO-land har mobilisert militærstyrker, og mange frykter en storkrig, melder FN-sambandet.
Mange drepte
Ifølge FN er over 13.000 mennesker drept i krigen, siden dens begynnelse i 2014. Krigen har også ført til at 734.000 ukrainere var internt fordrevne ved inngangen til 2021. Over 56.000 har flyktet fra landet, ifølge Flyktninghjelpens tall fra 2022.
I februar 2021 hadde fortsatt 3,4 millioner mennesker i Ukraina behov for humanitær hjelp og beskyttelse.
Andre verdenskrig førte til at Ukraina ble samlet som en sovjetrepublikk. Massive sovjetiserings-kampanjer fulgte og mange hundre tusen mennesker ble deportert til Sibir. Ukraina fikk uavhengigheten etter Sovjetunionens oppløsning i 1991.