Line Sundli er mor til 17-årige Oliver som omkom ved brua i september i 2018 i en ulykke på moped. Line og moren hennes Heidi har kjørt fra Ørlandet der Oliver kom fra og familien bor. Markeringen ved brua over Kvernøysundet onsdag ble tung for begge.
– Tapet av Oliver gjør like vondt nå tre år etter. Livet blir ikke det samme igjen. Jeg synes det er veldig fint at de som har ungene sine her markerer og kjemper for å få brua blir ordnet, sier Line med tårer i øynene.
Smertefulle møter
Hun forteller sorgtungt å har vært tilbake på Frøya flere ganger etter at hun mistet sønnen sin Oliver.
– Jeg var her to år etter ulykken, og vi var her på minnestunden ved Guri Kunna videregående skole fem dager etter at Oliver gikk bort. Han var elev der. Jeg var her også fjor og fikk truffet hun som så ulykken. Vi fikk gått igjennom alt som skjedde, sier hun.
– Jeg håper inderlig at noen hører og ser hvor farlig brua er. Vi har ingen å miste. Det som fort skjer er at flere liv må gå før myndighetene får opp øyene. Vi er her også for å støtte og vise at vi tenker på de som bruker brua fortsatt, sier Line Sundli.
Ikke glemt
Line og moren opplever at markeringen som samlet opp mot 100 mennesker onsdag er med å vise at Oliver ikke er glemt.
– At så mange kommer viser nok at de er redde for sine egne barn, og at de ikke har glemt at Oliver mistet livet her. Vi håper de som bor her slipper å sette opp flere lys og blomster i veikanten ved brua, sier Line.
Betyr ikke menneskeliv mer?
Olivers bestemor, Heidi, er med sammen med datteren Line på markeringen.
– Jeg har tenkt at brua var ordnet. Men da jeg oppdaget at det ikke er gjort en eneste ting med brua på de tre årene etter at vi mistet Oliver, er det en ganske stor nedtur. Line mistet sønnen sin, jeg er bestemora. Line prøvde de første månedene å jobbe for å få ordnet brua. Hun skrev til Fylkesmannen og alle instanser, sier bestemoren.
– At ingen ting skjer er jeg sjokkert over. Hvordan er det de behandler folket her på Frøya? Skolebusser og pendlere. Det gjør vondt at menneskeliv synes å ikke bety mer, sier hun.
– Olivers liv betydde mer enn at de kun har satt ned farten til 50 til jul det året han døde her. Siden har de ikke gjort noe og det gjør vondt i sjela. Jeg skulle ønske de som sitter på pengesekken forsto dette. Hadde de kunnet kjenne det på kroppen, hadde de prioritert annerledes, for pengene finnes, sier bestemor Heidi.
Det siste i arbeidet for å reparere brua har vært at materialer til valgt løsning ikke kunne leveres. Dermed er rehabiliteringen av Kvernøybrua nok en gang utsatt, slik lokalavisa Frøya.no har omtalt.
