Frøya nyheter

06.07.2020 °C m/s
Annonser
Aksjon Vindkraft Nessadalen Tårer Trønderenergi

Hva går den slemme Frøyametoden egentlig ut på?

Spørsmålet stilles av vindkraftmotstander Linda Rekkavik Lind. Hun har sterke meninger om måten Frøya og frøyværingene er blitt omtalt på i vindkraftsaken.

Annonser

I den senere tid har jeg hørt henvist til «Frøyametoden» som noe som bør unngås i sammenheng med demonstrasjoner og motstand mot vindkraft. Dette fordi denne metoden skal være for aggressiv og konfliktskapende. Men hva er «Frøyametoden»?

Noen har kjempet imot vindkraftverket på Frøya i mange år, noen har vært med i kampen et år eller så og noen enda kortere. Felles for alle som blir med i motstandskampen mot vindkraft, er at de når en viss grad av kunnskapsnivå basert på fakta om vindkraft . Motstanderne av vindkraft på Frøya har utrettelig gravd frem og formidlet fakta om skadevirkninger på natur, forurensningsfare og helseskade. De har belyst feil og mangler i demokratiske prosesser, konsesjons system og lovverk, kritikkverdige forhold som belyser makt, korrupsjon og uheldige bindinger mellom lobby, folkevalgte og investorer. Fakta om produksjon sett i forhold til vannkraft, eksport og utenrikspolitikk og mye mer. Alt er belagt med kilder og etterrettelig.Det har vært en strøm med fakta informasjon fra Nei til vindkraft på Frøya som har opplyst hele landet, og dannet grunnlag for både organisering og opinion.

Motstandere på Frøya har brukt alle mulige demokratiske påvirkningsmuligheter gjennom mange år, de fikk til en ny folkeavstemning som viste et klart nei til Vindkraft på Frøya, de har fulgt og følger alle demokratiske prosesser og dokumenterer alt. Motstandsfolk fra Frøya har gått i debatter både i media og på sosiale medier, invitert alle til en prat i leiren sin og tatt diskusjoner både på telefon og i private sammenhenger. Det har vært og er siviliserte mennesker som kjemper for sin sak med ærlige midler og hensikter. Mennesker med ulike yrker, av begge kjønn og med ulik alder og status. Motstandere av vindkraft på Frøya har demonstrert lovlig og har brukt sin grunnlovsfestede rett til ytringer i sakens anledning. Dette er vanlige lovlydige borgere i lokalsamfunnet uten kriminelle rulleblad, men som i ytringsfrihetens navn også har gjort demonstrasjoner med sivil ulydighet. Den sivile ulydigheten har blant annet vært tilstedeværelse i området for å følge med og dokumentere og for å vise synlig motstand.

Dette er «metodene» som motstanderne mot vindkraft på Frøya har brukt. De har opplyst,dokumentert, etterforsket og demonstrert sin motstand mot vindkraft med lovlig rett. Det har hverken vært aggressivt eller gjort for å skape en konflikt som ikke er der fra før.

De som derimot har bidratt til å eskalere denne konflikten mellom de som vil ta vare på naturen og de som vil bygge den ned og gjøre denne aggressiv, er utbygger, politi og presse. Utbygger har fra dag en, flittig formidlet lommerusk og vannglass stormer til politi og presse. Store byggeplasser i sentrale østlandsområder opplever tyveri og hærverk daglig i stor skala på sine byggeplasser uten at media er nevneverdig interessert i dette, til tross for store ulemper og kostnader for entreprenørene. På Frøya derimot har lim i eller forsvunnede hengelåser ført til medieoppslag. Påstander fremsettes på en slik måte at mistanken faller på motstandsgruppa, og det gjelder alt som skjer i anlegget. Utbygger startet opp sin omddømmekamp i pressen og ansatte raskt en profesjonell kommunikatør med gode kontakter i media. Siden medier lever av å selge og i tillegg må skaffe seg inntekter på flere hold som for eksempel med aksjehandel, hadde utbygger mange gode saker å bidra med til ukritiske og partiske medier, som gjerne var mikrofonstativ så lenge de trente penger. Store mediehus med eierinteresser i vindkraft og som driver alt fra lokalaviser til riksaviser kastet seg på alle utspill fra utbygger og brukte krigstyper og ord som terrorisme, ytterliggående og kriminell i sin ordbruk om vindkraft motstandere på Frøya. Motstanderne fikk derimot ikke slippe til, og var henvist til sosiale medier.

Politiet tok tidlig en tydelig side i konflikten, de satt gjerne hos utbygger. En uforholdsmessig mengde politi passet på og kontrollerte en liten gruppe sivile som for det meste satt rolig og drakk kaffe og ellers fulgte alle pålegg de fikk i forhold til sprenginger og sikkerhetsmessig begrunnede tiltak. Mange betjenter oppførte seg arrogante og nedlatende overfor voksne mennesker som kunne vært både foreldre og besteforeldre til dem selv. De har jaget, beslaglagt, truet og overvåket, ransaket og brukt en makt som ikke står i forhold til «forbrytelsen». De har brukt metoder og tiltak som bedre hadde passet på tungt kriminelle fra vold og narkotika miljøet. Motstanderne av vindkraft på Frøya har vært helt rettsløse. Anmeldelser av kritikkverdige forhold hos utbygger observert og dokumentert av motstandere blir henlagt. Arbeiderne på anlegget kommer kjørende til porten så snart det kommer folk i leiren. Disse stiller seg demonstrativt opp og filmer og fotograferer folk i leiren når de er der, videokamera til utbygger overvåker leiren konstant og arbeiderne gråter krokodilletårer over trakassering mens de selv får holde på helt fritt.

Det har systematisk foregått en dehumanisering av motstanderne mot vindkraft på Frøya, noe som viser seg i respektløs oppførsel både av folk en møter i dagliglivet, fra personer på nettet, fra politi, presse og utbygger. Det er tillat med alle typer sjikane så lenge det er oss det gjelder. Vindkraft tilhengere eller folk som bare liker å provosere for selv å få oppmerksomhet om egen person har vært inne på sosiale media og provosert med ytringer som ligger langt utenfor både saklighet og folkeskikk. Vindkraft motstanderne på Frøya har stått under et enormt krysspress. Så tilkommer disse «språkvaskerne» inn i debatten, disse som knapt har stått på barrikadene ute i naturen og opplevd virkeligheten, men bare har sittet i mak bak sitt skrivebord og fulgt debatten og analysert språkform og retorikk. Disse maner til folkeskikk og korrekt språkbruk og angriper vindkraftmotstandere på Frøya for ufint språk, for deretter litt nedlatende å kategorisere vår utrykksform som «øyspråket».

Den metoden som brukes overfor vindkraft motstanderne på Frøya er stigmatisering og latterligjøring. En befolkning som alt har mer enn nok av såre følelser og avmakt blir latterligjort som bygdetullinger uten vett og forstand. Dette står i sterk kontrast til den innsatsen motstanderne av vindkraft på Frøya har lagt ned på informasjon og dokumentasjon. Det er utbyggers og politiets feilaktige bilde av motstandsgruppa i media som danner bildet av aggressive motstandere og aggressive metoder. Et bilde av oss vi ikke får korrigere ettersom media har sin egen agenda og ikke slipper oss til. Det er disse som har skapt den såkalte «Frøyametoden» det henvises til, igjen i nedsettende utrykksform. De som burde ha vært våre forsvarere er de som nyter godt av den kunnskap vi har generert og genererer med gruppas utrettelige etterforskningsarbeid, vårt kontaktnett og vår kunnskap. Vi er bare vanlige mennesker med en felles sak som binder oss sammen i et sorgfullt, meningsfullt og støttende felleskap, men som medlemmer av dette felleskapet ser det ikke ut til at det finnes grenser for hva vi skal kunne tåle. Myndighetene har nettopp lagt frem en stortingsmelding som jeg neppe tror hadde sett slik ut, uten vårt bidrag i debatten.

Nå kommer snart turbinene til Frøya og alt vi har kjempet imot vil manifestere seg som et industrianlegg midt i hjertet av øya. Men, felleskap gjør sterk også i sorg og motgang, og siste ord er ennå ikke sakt. Den som gir seg har tapt og vi gir oss ikke.

Med vennlig hilsen:

Linda Rekkavik Lind

Vindkraftmotstander.

Annonser
Annonser