Frøya nyheter

25.03.2019 °C m/s
Annonser
Vindmøller

Hva er mest verdt – urørt natur eller vindmøller?

Vindkraftmotstander Bernt Øien fra Melhus støtter frøyværingenes kamp mot vindkraftutbygging i den urørte naturen. Han mener at det er et verdivalg.

Annonser

Av Bernt Øien, vindkraftmotstander fra Melhus:


Kraftkåte politikere vil bygge ned vår natur til vindkraftproduksjon ved å gjøre store uberørte naturområder til industriareal gjennom bruk av dynamitt og bulldoser. 

Den meningsbærende eliten som vet best for Norges framtid fikk imidlertid nylig en pekefinger fra eierkommunene i kraftselskapet BKK som vurderer å satse på vindkraft i Hordaland. 

Eierkommunene er ikke interessert i vindmøller. Det samme gjelder kommunene Byrkenes, Granvin, Kvam og Moss, i følge nettstedet E24. 


- Slå vakt om naturen

Theodor Caspari som døde i 1948 var naturverner. Noen av hans dikt  henger på veggene i  skogsbuene i Femundsmarka i takknemlighet fra naturelskere. Han har skrevet diktet «Slå vakt om naturen» som har et vers som går slik:

«Det kommer en dag da den syke kultur
   vil fylle all verden med vånde,
en dag da maskinenes dunster og dur
   vil døyve og kvele din ånde. –

Den dag vil du hilse det lukkede land
   signe de fredede flyer
med rykende storm over ensomme vann
   og sol gjennom drivende skyer»



Hva er mest verdt?


Men enn så lenge er oppvåkningen mot nedbygging av natur til vindmøller «fånyttig», et ord som svømmer på bunnen av all tale hos kraftutbyggere og myndigheter der de betrakter verdien av norsk natur. De benytter tellekanter! 

Det betyr at kun det som har interesse sett fra en vitenskapelig og økonomisk synsvinkel er verd å lytte til. Uproblematisk enkelt, hva er mest verd og hva kan selges? 

En helhetlig betraktning over naturen som skal være vår framtid er sjelden kost. Det som tillegges vekt er en matematisk disiplin i et kaldt og følelsesløst nullsumspill med urørt natur som innsats. 

Områdets MANGEL på vitenskapelige funn blir et sterkt argument FOR beslutning om utbygging. Vi som mener dette bærer galt avsted må ut på en endeløs ørkenvandring for å finne motargumenter til landbasert vindkraftproduksjon. 

Vi bør finne truede lavarter, salamander, øyenstikker, hubro eller en «same». Nåja, det med samenes bekymring til nedbygging av Storheia på Fosen er ikke faktabasert, så det gjelder ikke. Men hva om uttalelsen fra FN går samenes vei, hva gjør NVE da?



- Å drepe ørn er straffbart

Vi må lære oss å framheve og sette økonomisk verdi på det som blir viktig for kommende generasjoner, nemlig URØRT natur som er vakker og som gir gode naturopplevelser. Fånyttig, dette argumentet teller heller ikke i byråkratiets beslutningsprosess fordi det er ikke kunnskapsbasert.

Selv det enkle faktum at vindmøller dreper ørn betyr ikke noe. Men å drepe ørn er straffbart! Du kan prøve å skyte en ørn, da vil storsamfunnet reagere med straff.

Logikken er slik at når vindmøllene først står der og de dreper ørn, da blir det for kostbart å gjøre noe med dette. Vindmøllene snurrer uten at samfunnet straffer den som har ansvaret! Logikken blir uforståelig, det er lov å drepe ørn med vindmøller, men ikke med børse.




Meningsløse argument

Det viktigste argumentet mot utbygging av mer landbasert vindkraft er at Norge trenger ikke mer kraft. Argumentet om at vi må eksportere vår vannkraft for at Norge skal utgjøre «Europas batteri» med balansekraft er uredelig. 

At vindmøllene i Norge fører til reduksjon av CO2 bidraget i verden gjentas gang på gang, og er like meningsløst hver gang. 

Hvorfor? Norge har under en promille av verdens befolkning og en tilstrekkelig fornybar vannkraftproduksjon som ville gjøre langt mer nytte for klimaet hvis den brukes i industri her hjemme og ikke eksporteres. Norsk landbasert vindkraftproduksjon utgjør et så lite klimabidrag med sine 2,85 TWh i 2017, at vi er bedre tjent med å la vår natur ligge urørt. 

Verre blir det....Norge hadde en samlet installert effekt for landbasert vindkraft under bygging i 2018 som er større enn alle dagens eksisterende Norske vindparker. Og verre skal det bli med de planer som foreligger framover. 

Utenlandske investorer bytter sin ustabile vindkraft med vår stabile vannkraft. Smart sa du? Akkurat.... det er det det er, fordi vindkraft og småkraft ikke har hjemfallsrett og blir værende på utenlandske hender til evig tid. 

Norge har adoptert EU`s subsidiepolitikk på landbasert vindkraft, noe som er ufornuftig og vår ulykke. Intensivene fører til at vi må bygge flere utenlandskabler for å bli kvitt denne kraften. Da vil også vannkraften renne ut av Norge. 

Vi burde i stedet etablere høyteknologisk eksportindustri basert på vannkraft og offshoreteknologi gjennom produksjon av flytende vindmøller, ikke eksportere vår vannkraft som råvare. En slik produksjon ville være bra sett i et industriøkologisk perspektiv.




Viktig for framtiden

I framtiden blir selve VISSHETEN om at store kyst og villmarksområder står urørt, viktig for etterkommernes livskvalitet og rekreasjon. 

Det gjelder også den naturen jeg aldri kommer til å se i mitt liv, for tenker du etter så er den viktig for noen andre. Altså, vi glemmer den store helheten fordi LANDSKAP er vår fysiske opplevelse og forståelse av naturen. 

Denne betraktningen er sjelden vare i NVE sine uttalelser om konsesjon til landbasert vindkraftutbygging. Her brukes det tellekanter, konklusjonen er som regel at «fordelene er større enn ulempene». Markedsideologien rår, og begrepet «landskap» er skjelden i byråkratens vokabular. 

Mange enkeltgrunneiere ser sitt snitt til å spille inn utbyggingsplaner for vindkraft i klimaet navn, med utsikt til egen økonomisk gevinst. Mislykkes de med å få antatt planene, så har det gjerne vanket en «signatur fee» i hundretusenkroners klasse på forhånd fordi kraftselskapene kjøper seg opsjonsrett. 

Samtidig toer de sine hender og skylder på politikerne som i 2011 vedtok at Norge skulle satse på utstrakt vindkraftutbygging og krafteksport. 

Resultatet er industrialisering av store urørte naturområder til en kraftproduksjon Norge ikke trenger. Vi blir bare sittende igjen med noen snurrige vitenskapelige «interessante» småtterier som vi skal overlevere til kommende slekter. Det er ikke å forvalte vår naturarv.

Hvor må ikke Beatrice gråte i sin himmel over Dårenes paradis?


Annonser
Annonser