°C
Annonser
Dag Willmann Blått Guri Kunna

– Dette er suksessfaktoren i norsk oppdrett

Dag Willmann, leder for Guri Kunna ressurssenter, vil dele den med resten av Europa.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

- Yrkesopplæringen vi har i akvakultur er det største konkurransefortrinnet vi har i Norge, sier Dag Willmann, senterleder for Guri Kunna ressurssenter.

- Det gjør at vi har riktig kompetanse på alle nivå i oppdrettsnæringen. Dette er det ingen andre som er i nærheten av, mener han.



- "Rocket science" det vi driver med

Guri Kunna ressurssenter er sentral i flere internasjonale prosjekter, hvor målet er å bringe havbruksindustrien og utdanningssektoren nærmere hverandre.

Slik skal de skape en fremtidsrettet og mer bærekraftig akvakulturindustri - i hele Europa. Willmann mener at Norge ligger langt foran resten.

- Det er det tette samspillet mellom skole og næring som er avgjørende, forklarer Willmann, prosjektleder i Bridges.

- Det er en genistrek med konsesjonen. At videregående på Frøya har tillatelse og konsesjon til å drive lakseoppdrett som en del av undervisningen - på et topp moderne anlegg rett utenfor skolen, sier han.

- Lærerne har så god kontakt med næringslivet, at de når som helst kan besøke en lokalitet. Her får jo også elevene drive lokaliteten en stund, sier Willmann.

- Dette er "rocket science" for andre land. Slik fungerer det ikke andre steder enn i Norge - og Frøya er aller fremst i båten, forklarer han.



Representanter fra Arnalax, yrkesskole i Grindavik , Hólar University, universitetet i Akureyri, Gullmarsgymnasiet i Lysekil og Livia College i Finland besøkte Frøya og Hitra. FOTO: Nordic Aquaculture Skills Foresight Forum



Ble himmelfallen

Mange blir sjokkerte når de hører hvordan Frøya jobber med utdanning av folk innen havbruk, forteller Willmann.

- Skottene ble himmelfallen, da jeg viste frem en typisk eksamensoppgave; der du får et case der noe har skjedd i produksjonen og du skal beskrive tiltak du vil iverksette og hvorfor.

- De sa at det så ut som en bacheloroppgave. De forsto ikke hvorfor "vanlige folk" på et anlegg skulle lære dette. Dette trengte kun lokalitetssjefen å kunne, mente de. Resten skal gjøre det de får beskjed om, sier Willmann, og smiler.

- Her kan Gustav Witzøe eller Lars Måsøval risikere å få høre fra en menigmann på anlegget at "dette ikke er godt nok". Man får ikke sparken av den grunn. Den dimensjonen mangler andre steder i Europa, forteller han.



- Skremt av dimensjonene

Tidligere i høst var bedrifter og utdanningsinstitusjoner fra Island, Sverige og Finland på besøk på Frøya for å lære.

Det var en del av "Nordic Aquaculture Skills Foresight Forum", et EU-finansiert samarbeidsprosjekt via Trøndelag fylkeskommune.

De skal hente inspirasjon fra norsk fiskeoppdrett og utdanningspraksis - med Salmar og Guri Kunna videregående skole som gode eksempler.

- De ble nesten skremt over dimensjonene. Over hvor stort det var, sier Willmann.


FOTO: Nordic Aquaculture Skills Foresight Forum


Et fyrtårnsprosjekt

- Noen sier: "Nå må vi ikke legge lista på Norge-nivå". Vi trenger litt pusterom for å komme etter, ler han.

- Det forstår vi. Samtidig har vi ambisjoner i prosjektet. Det er et fyrtårnsprosjekt i europeisk sammenheng, sier han.

- Vi har et hårete mål om å prøve å få på plass en felles læringsbeskrivelser på videregående nivå, fagskolenivå i alle landene, sier Willmann.

- På Island har de for eksempel ikke noe som tilsvarer vårt fagbrev. Vi skal hjelpe dem med å formalisere utdanningene, sier han.




Et felles omdømme å ta vare på

- Er dere ikke redd for å avsløre alle hemmelighetene deres?

- Jeg er ikke så redd for det, smiler Willmann.

- Men det er en uvant sak for næringsaktørene, at alt vi utvikler gjennom prosjektet skal være åpent, sier han.

- Jeg har fått en del spørsmål om dette. Hvorfor i all verden skal vi reise rundt i verden og lære dem det vi kan best av alle?

- Svaret mitt er at vi har et felles, kollektivt omdømme å ta vare på. Vi bør være med på å løfte landene rundt oss, mener han.

- Nå har norske selskap eierandeler nesten over alt. Selv om vi driver en forholdsvis bærekraftig næring her i Norge, slår det tilbake på eierne i Norge, hvis ikke vi gjør det samme i andre land, tror han.

- Og selv om det er nærliggende å tro at Norge ligger foran på det aller meste, skal vi ikke være så arrogante å tro at vi ikke har noe å lære. For eksempel Island har drevet landbasert oppdrett i lange tider. De har erfaring vi vil nyte godt av, avslutter Willmann.



Annonser
Annonser