Frøya nyheter

07.08.2020 °C m/s
Annonser
Alf Albrigtsen – Tidligere Fiskerisjef Og Etter Regiondirektør For Trøndelag

Gir Emmy mye ære for oppdrettseventyret

Tidligere fiskerisjef Alf Albrigtsen mener at Emmy Egidius har vært blant de viktigste personene innen fiskehelse og forvaltning. I dag er skal en av oppdrettsnæringens "glemte" pionerer hedres på Frøya.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

Av Alf Albrigtsen – Tidligere fiskerisjef og Fiskeridirektoratets regionsjef i Trøndelag:



Først vil jeg takke Frøya Historielag for dagens minnemarkering av fiskepatologen og havforskeren Dr. Emmy Egidius. Det er et prisverdig og viktig tiltak.  

For de fleste av dagens oppdrettsgenerasjon er hun antakelig mindre kjent blant annet på grunn av sin tidlige død (1989) og hun har heller ikke i etter tid fått den anerkjennelsen hun fortjente. For meg som ganske ung fiskerisjef (fra 1975) var hun en pioner både

i) Innenfor helsefaglig (fiskehelse) – næringen var i sin oppbygging - mye på erfaringsbasert kunnskap – lite forskningsbasert kunnskap. Hun var brennende engasjert i utvikling av kunnskap innen fiskehelse og miljø.

ii) Og som kvinne - havbruk (og fiskeri) var sterkt mannsdominert – både innenfor forskning, forvaltning og næringen. I det mannsdominerte miljøet var hun ofte alene kvinne. Hun var særdeles kunnskapsrik, hadde mot, var sterk og klar i sitt budskap, var meget handlingsorientert og brukte handlingsrommet. Synspunkter som er selvsagte i dag måtte hun kjempe for og det kostet. Hun var en foregangskvinne og gjennom sitt arbeid fikk hun stor respekt, etter hvert også blant sine mannlige kollegaer og i embetsverket og næringen.



Emmy Egidius var mikrobiolog og begynte sitt arbeid med akvatiske organismer med å arbeide med hummersykdommen gaffkemi. På den tiden var den en plage i hummerparker. 

Da hun ble ansatt på Havforskningsinstituttet var det svært få i Norge med kunnskap innen fiske- og krepsdyrhelse.  Hun utviklet en stor interesse for fiskehelse både på villfisk og oppdrettsfisk. 

På syttitallet beskrev hun vibrioseepidemier på vill torskefisk på Vestlandet og hun begynte tidlig å arbeide med vaksinering av oppdrettsørret ( vibriose). Hun var med å stifte ICES arbeidsgruppe på sykdommer hos akvatiske organismer og hun var også en av grunnleggerne av den europeiske fiskehelseforeningen hvor hun har vært president. 

For å kunne bidra til å løse oppdrettsnæringens problemer, etablerte hun tidlig god kontakt med oppdrettsveteraner som avdøde Erling Osland med flere.




På slutten av 70-tallet var Emmy Egidius viktig ved utprøving av de første lusemidlene (neguvon). Siden kom det andre bedre midler, men dette var veldig viktig for å kontrollere luseproblemet som på den tiden var en stor fiskehelseutfordring for oppdrettsfisken.  

Emmy Egidius isolerte bakterien (Vibrio salmonicida) og ledet gruppen på Havforskningsinstituttet som fastslo at denne bakterien var årsaken til Hitrasyken (kaldvannsvibriose). 

Dette var grunnleggende for å kunne utvikle vaksine mot sykdommen som var svært alvorlig på åttitallet og førte til bruk av store mengder antibiotika.  

De første laboratorieforsøkene som viste at det var mulig å vaksinere effektivt mot sykdommen ble gjort av Egidius gruppe. Andre, som miljøet i Tromsø var viktig under kommersialisering og felt utprøvning av vaksinen. De har fått sin velfortjente heder og takk for det, mens Egidius sin innsats dessverre har vært mindre kjent. Sannsynligvis skyldes det at hun døde så alt for tidlig.  

Utviklingen av norsk oppdrettsnæringen utover åttitallet hadde ikke vært mulig uten å kontrollere lus og kaldvannsvibriose. 




I tillegg til dette arbeidet hun med en lang rekke fiskehelsesykdommer. Emmy så tidlig at næringen ville trenge kunnskap om fiskehelse. Hun var initiativtager til å etablere en egen utdannelse for fiskehelsebiologer i Norge og ble den første professor (bistilling) ved Universitetet i Bergen. 

Dessverre fikk hun ikke oppleve at denne profesjonsutdannelsen fikk forskrivningsrett for antibiotika. 

Som jeg nevnte var Emmy brennende engasjert for fiskehelse og miljø. Hun var kritisk til hvordan antibiotika ble brukt i oppdrettsnæringen og hun refset de som dumpet død, antibiotikabehandlet fisk. Hun var sterk og klar, men ikke alltid like diplomatisk. 

Synspunkter som er selvsagte i dag, måtte hun kjempe frem og det kostet.  I den mannsdominerte fiskerinæringen var hun ofte alene kvinne. At hun skulle reise på tokt og være toktleder var ikke like opplagt for alle. Hun var en foregangskvinne og gjennom sitt arbeid fikk hun stor respekt også bland sine mannlige kollegaer. 





I kjølvannet av problemene i næringen som følge av kaldvannsvibriose og som følge av blant annet Emmys arbeid, fikk Møre og Trøndelag gjennom fylkesveterinær Arne Kyrkjebø og i samarbeid med Fiskerisjefen i Trøndelag utviklet og satt i verk en ny forvaltningsmodell for næringen som omfattet generasjonsadskillelse, avstandskrav og brakklegging. 

Ideen kom fra prosedyren på fødeavdelingen på Regionsykehuset hvor Arnes kone var spesialsykepleier. I starten var det sterk motstand, men etter hvert var de fleste i næringen enige om at dette var meget fornuftig.

Sett i ettertid tror jeg at jeg har dekning for å si at både Emmy E. og Arne K. har vært blant de viktigste personer innenfor fiskehelse og forvaltning som næringen også i dag høster av deres arbeid. 

De var litt lik hverandre på mange områder – markante og handlingsorienterte. Med de utfordringer næringen sliter med – lus, sykdom, kjemikaliebruk, mv – burde vi antakelig hatt en Emmy E og Arne K også i dag.




NB! Minnemarkeringen i Blått kompetansesenter er åpen for alle. Den starter klokken 17:00. 



Annonser
Annonser