°C
Annonser
Anne Lill Espnes Martinsen FOTO: Lena Jørgensen

Er redd lønna vil skremme bort de unge

Helsefagarbeider Anne Lill Espnes Martinsen elsker jobben sin, men er redd lønna vil hindre mange unge i å velge omsorgsyrket. Særlig på Frøya, kommunen i Norge der de under 25 år tjener mest.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

- Hadde valgt yrke etter lønna, hadde jeg aldri blitt helsefagarbeider, sier Anne Lill Espnes Martinsen.

- Jeg er likevel utrolig glad for at jeg gjorde det. Jeg elsker jobben min, sier hun og smiler.

- Jeg har ikke ord for å beskrive gevinsten jeg sitter igjen med. Jeg kan ikke se for meg en mer givende jobb.



Fikk kjenne omsorgen på kroppen

Anne Lill skulle bli både frisør og advokat da hun var yngre, men alt endret seg da hennes mor ble kreftsyk.

- Mamma ble dårlig i 2005 og døde i 2009. I den tiden hun var dårlig hadde hun mye besøk av helse- og omsorgsarbeidere. Det var da jeg falt for omsorgsyrket, forteller hun.

- Jeg så alt de ga av seg selv - ikke bare til mamma, men også til oss rundt. Jeg følte omsorgen på kroppen i en tid der jeg trengte det som mest. De var helt utrolige, sier Espnes Martinsen.

- Jeg var 18 år da mamma døde. Jeg fikk virkelig åpnet øynene mine for hva som var viktig for meg, sier hun.



LES OGSÅ: Verdien av å gjøre en forskjell



Må gjøre lønna mer konkurransedyktig

Anne Lills opplevelser med omsorgsyrket, gjorde at hun ikke tenkte på lønn da hun gjorde sitt yrkesvalg.

Hun er imidlertid redd for at det vil bli vanskelig å få unge på Frøya til å velge som henne, nå som lønnsforskjellene er så store.

Derfor ble hun irritert da hun leste VGs oppslag om at Frøya er kommunen i Norge der unge under 25 år tjener mest.

Der la de vekt på at lærlinger i havbruksnæringen tjener godt over 500.00 kroner, og kanskje 200.000 mer når læretiden er over.

I hennes yrke er dette en fjern drøm. Det bekymrer henne.



Anne Lill gleder seg til å begynne å jobbe i det moderne og flott helse- og omsorgssenter på Frøya. FOTO: Lena Jørgensen



Ofrer mye for jobben sin

- Jeg unner dem god lønn, for de gjør en viktig og veldig god jobb. De ofrer mye for jobben sin. Men det mener jeg at vi også gjør, sier Espnes Martinsen

Hun har selv en gutt på 2,5 år, samtidig som hun jobber turnus som helsefagarbeider. Hun jobber helger, kvelder og helligdager.

- Når du jobber med å ta vare på folk, kan du ikke jobbe 8-16. Det er klart at det koster litt, sier hun.

- Det ansvaret vi har krever mye av deg, men det er også det som gjør jobben så spesiell. Du gjør en forskjell i noens liv. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre, sier Anne Lill.


- Vi kan ikke leve av applaus

Jobben de gjør fortjener imidlertid mer anerkjennelse, mener hun.

- Vi kommer til å trenge mange flere hender i helse- og omsorgstjenesten fremover. Da er vi nødt til å begynne å verdsette omsorgsyrket mer, mener Espnes Martinsen.

- Det betyr også at vi må gjøre lønna mer konkurransedyktig, mener hun.

- Alt handler ikke om penger her i livet, men vi kan ikke leve av applaus, sier hun, og viser til koronaapplausen fra folk fra balkonger over hele landet.



FOTO: Lena Jørgensen



Luftet følelsene sine på Facebook

Følelsene førte til et innlegg i sosiale medier. Hun debatterte lenge med seg selv, og sine nære, om hun skulle legge det ut. Men hun landet på at det er på tide å bruke stemmen sin.

"Veldig stolt over den fantastiske ungdommen vi har på øya, men jeg blir rett og slett trist når jeg ser at de har mye mer i årslønn enn meg - allerede mens de er lærling.

Jeg har åtte års ansiennitet og fagbrev.

Ja, det er en veldig viktig jobb de har. Men det vil jeg si at jeg også har. Jeg er utdannet helsefagarbeider og jobber på sykehjem.

Det går i ett fra jeg starter på jobb, til jeg er ferdig. Vi også har tolvtimersdager, som er frivillig.

Etter lokale lønnsforhandlinger bikket jeg endelig 400.000 kroner i året.

Etter åtte år i yrket med fagbrev, og enda flere uten.

Jeg elsker jobben min og kunne ikke ha tenkt meg et annet yrke, men den lønna.. Med det ansvaret vi har.. Jeg har ikke ord"





- Lønn er tabubelagt

Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive, forteller Anne Lill.

- Jeg var litt redd for å si noe om dette temaet, fordi jeg føler at lønn fortsatt er litt tabubelagt. Man skal ikke snakke om hva man tjener, sier hun.

- Det satt langt inne. Men jeg er glad for at jeg gjorde det. Jeg har kun fått positive reaksjoner, sier Espnes Martinsen.

- Det handler ikke om å sette blå næring opp mot helse- og omsorg. Det er ikke det jeg prøver å si. Men vi må være bevisst på hvilke valg våre ungdommer står i, sier hun.

- Skal vi få rekruttert nok folk til å ta vare på alle når vi blir gamle, må vi vise at vi verdsetter de som jobber med helse- og omsorg, sier Espnes Martinsen.




Annonser
Annonser