Frøya nyheter

22.07.2017 °C m/s
Annonser
Museum-møte-2015-3

Engasjement rundt Frøya-museum

Nå er planleggingen av museum på Frøya i full gang. Rundt 30 personer samlet seg derfor onsdag kveld, for å diskutere hvilke deler av Frøyas historie som er viktig å formidle.

Av: - +47 976 98 465
Annonser

- Grunnen til at vi er samlet her i dag er for å få frøyværingenes tanker om hvordan dette prosjektet skal utvikles videre. Alle ideene som kommer frem her, skal videreføres inn i prosjektet, og så vil jeg etter hvert komme med et konkret forslag til politikerne, sier Maciej Karpinksi,

Han tror ikke det behøver å ta lang tid før dette prosjektet kan realiseres.

- Vi har allerede fått signaler fra næringslivet om at de er positive til dette prosjektet, og politikerne ser behovet for å ta vare på historien før den forfaller, så jeg ser for meg at dette kan gjennomføres innen en to-tre års tid, sier Maciej Karpinski, virksomhetsleder for kultur og næring i Frøya kommune.




Artikkelen fortsetter under bildet:

Museum-møte-2015-2 Arkitekt Håkon Matre Aasarød (i midten) syntes det var spennende å høre hvilke historier frøyværingene ville fortelle.

- Ikoniske bygg

To arkitekter fra arkitektkontoret Vardehaugen AS var på plass for å samle inn ideer og tanker fra frøyværingenes historier. Bjørn C. Sørum er en erfaren arkitekt, som kjenner Frøya godt etter å ha stått bak mange bygg på 80- og 90-tallet. Han er blant annet mannen bak den opprinnelige versjonen av Nordskag oppvekstsenter.

I tillegg holdt daglig leder i arkitektkontoret, den prisbelønnede arkitekten Håkon Matre Aasarød, et spennende innlegg om deres tanker om kystkulturen.

- Vi er ikke her for å fortelle hvordan det skal gjøres. Vi ønsker deres hjelp til både å forme byggene, og hvilken løsning som er best for å fortelle Frøyas historie. Et bygg forteller også en historie, og det trenger absolutt ikke å være et stort og dyrt signalbygg. Kanskje er ikke det riktig heller, sier Matre Aasarød.

Arkitektene var opptatt av at den røde rorbua, som er et av de største symbolene på kystkulturen i Norge. Selv om den selvsagt også forekommer på Frøya, så mente de at den ikke er beskrivende for kystkulturen her ute.

- Det man ser for eksempel på Bogøyvær er at ingen hus er like, og at man har vært glad i sterke farger. Man ser hus som er pragmatisk bygd. Man tok det man hadde av materialer, og bygde etter det som var praktisk. Det viser også en viktig del av livet på kysten, sier Matre Aasarød.

Han var også veldig inspirert av et bygg han ikke hadde noe kjennskap til fra tidligere; nothenget.

- Dette er radikale, fantastisk moderne bygg, som er praktiske og ikoniske på samme tid. Jeg tror kystkulturen er moderne i den grad at den har evnen til å tilpasse seg hele tiden, sier arkitekten.


Artikkelen fortsetter under bildekarusellen:

Museum-møte-2015-1
Museum-møte-2015-4
Museum-møte-2015-5


Kystkvinners historie og Titran-ulykken

Det var engasjerte og kunnskapsrike folk som møtte opp i kommunestyresalen, og de var ivrige når de fikk oppgavene; «Hva av Frøyas historie ønsker vi å formidle?», og «Hvordan ønsker vi at Frøyas historie skal bli formidlet til fastboende og til besøkende?».

Noen nevnte de tøffe kystkvinnenes historie, de som hadde ansvar både for hus, gård, og barn, mens mannfolka risikerte livet på sjøen. Andre pratet om konkrete historiske hendelser som Titran-ulykken og gulltransporten, mens noen mente at det var viktig å få frem hvilke type utstyr, hus, redskaper og lignende som har vært vanlig ute på kysten opp gjennom årene.

Mange historier ble delt, og mange ideer ble skrevet ned, og nå skal arkitektene ta med seg dette inn i det videre arbeidet.

- Det vi kommer til å jobbe med fremover er å utarbeide et sentralt bygg som skal samle alt under ett tak, og så vil vi i tillegg ha mange steder rundt omkring på Frøya der vi kan fortelle de ulike historiene. De historiene vi forteller har jo skjedd i områder som ligger rett i nærheten, så det skal være mulig å reise til Titran eller Mausund, for eksempel, og få en nærmere titt på det man kan se bilder av i museet. Så må vi bare finne en måte å knytte det hele sammen. Frøya er mye mer enn Sistranda, og det må vi vise gjennom dette museumsprosjektet, sier Karpinski.


Annonser
blog comments powered by Disqus
Annonser