Frøya nyheter

26.09.2020 °C m/s
Annonser
Vindturbiner Nessadalen 21 Juli

Drikkevannet til Frøya er i fare?

Alle høydebassengene på Frøya blir stengt for publikum på Frøya. Årsaken er at man vil hindre at noen skader drikkevannet vårt. Men hvorfor er det ingen som ser faren for drikkevannet med vindturbinene som nå kommer opp, spør Astrid Reppe

Tore På Sporet Tore Strømøy Redaktør Tore Strømøy
Annonser


AV: Astrid Reppe

Jeg leser i Frøya.no publisert 20 juli 2020 at høydebassengene på Frøya blir stengt for publikum for å forhindre sabotasje av drikkevannet. Dette som følge av et krav fra Mattilsynet.

Denne avgjørelsen har jeg forståelse for og det er en klok beslutning. Drikkevannet må vi verne om da den betyr alt for kommunens næringsliv, sysselsetting og innbyggere.

Men det overrasker meg at Frøya Kommune er totalt fraværende mht faren for forurensing av drikkevannskilden ved vindkraftverket på Frøya.


Det er meget betenkelig at Frøya Kommune forholder seg taus i denne saken.

Vi har fått oppgitt at det er Mattilsynet som har ansvar, men ved henvendelse til Mattilsynet får vi opplyst at det er Frøya Kommune som har ansvaret.

Frøya Kommune sier at NVE har ansvar for eventuell forurensingen i konsesjonsområdet og NVE sier at det er Frøya Kommune som har ansvaret.

Inne i Frøyas hjerte reiser det seg i disse dager elementer til det som etterhvert skal bli 14 turbiner som vil måle 180 meter ( inkl rotorbladene. Disse skal settes i drift innen utgangen av 2020.)

Dette har konsekvenser for Frøya. Det er voldsomme dimensjoner det dreier seg om, det vet vi alle.


En turbin inneholder 1500 liter hydraulikkolje og 1000 liter girolje. Det betyr at det i driftsperioden til enhver tid vil være 21 000 liter hydraulikkolje og 14 000 liter girolje inne i Frøya vindkraftverk.

Denne oljemengden vil befinne seg i maskinhuset 112 meter over bakkenivå. Ved en større lekkasje vil olje følge vingene (rotorbladene) og bli spredt utover store områder som følge av sentrifugalkraften og av vind.

Lekkasjer er ikke uvanlig for vindturbinene som kommer fra Vestas. Det gir en betydelig forurensningsfare.

NVE har opplyst at oljelekkasjer forsvarlig skal sikres ved at det skal bygges oppsamlingsreservoarer for oljelekkasjer under vindturbinene i tårnene, men dessverre vil dette bare forhindre forurensing av overflatevannet rundt turbinene.

Et havari av en turbin kan altså føre til at olje spres ved hjelp av vind og rotasjon av turbinen til nedslagsfeltet til drikkevannskilden.


Rotorbladene til Frøya Vindkraftverk vil snart ankomme Frøya. Ett blad veier 15 tonn.

En turbin vil altså bestå av 45 tonn rotorblad.

Det blir 630 tonn rotorblad som skal surre rundt i nærheten av drikkevannskilden til enhver tid døgnet rundt i minst 25 år.

Rotorbladene består av komposittmaterialer (forskjellige materialer), hovedsakelig glassfiber. Innholdet av disse plast / glassfiber - produktene er alarmerende skadelig.

Skadevirkningene av vindkraftverk er mange og spredning av mikroplast og giftige partikler i naturen som en følge av slitasje av rotorbladene er en av dem.

Mikroplast blir vanligvis betegnet som et alvorlig miljøproblem I alle andre sammenhenger, men ikke når det gjelder vindkraft.

På Frøya vil det i fremtiden spres mikroplast fra rotorbladene vilt og ukontrollert i naturen og med tiden vil det havne i drikkevannskilden vår.

I tillegg har vi nå ny kunnskap om nye kjemikalier som er langt farligere for vår helse om det havner i drikkevannet vårt.


I løpet av noen år slites rotorbladene ned og reduserer produksjonsevnen.

På Frøya har vi et hardt klima og rotorbladene vil ikke ha like lang levetid her som andre steder som ikke er like værutsatt.

Jeg har hørt at rotorbladene på Frøya skal ha en levetid på ca 7 år før de må skiftes ut. Uansett må rotorbladene skiftes ut flere ganger i konsesjonstiden.

Rotorbladene begraves gjerne i deponier. De regnes som ikke - resirkulerbare og i dag finnes ingen annen løsning enn å grave dem ned.


Andreas Thon Aasheim , spesialrådgiver i Norwea som er en bransjeorganisasjon for vindkraft i Norge sier bla følgende til Fakta.no.:

«Det er en stor utfordring å kvitte seg med gamle rotorblader i Norge pr i dag. Rotorbladene er stort sett laget av glassfiber og er slitesterke, men også veldig vanskelig å resirkulere.»

I følge Aasheim er det deponering som er løsningen. Aasheim ser for seg at en vanlig metode for å bli kvitt problemet er også i de neste årene å grave dem ned. Målet er å ha en løsning på plass innen 2040.

Mitt inntrykk er at det i vindkraftbransjen jobbes for å finne løsninger, men foreløpig er ikke dette lønnsomt og derfor ikke prioritert. Rotorblader skal håndteres som spesialavfall.

Der hele koker altså ned til lønnsomhet og økonomi.

Så undrer jeg meg på hvor 43 stk nedslitte og utrangerte rotorblader fra Nessadalen havner ved første utskiftning.

Hvem har ansvaret og hvem tar hånd om avfallet?

Det vil mest sannsynlig bli 3 runder med nye rotorblad, det betyr 126 kasserte rotorblad med et vekt på 15 tonn pr blad i utgangspunktet.

Er avtaler om dette på plass innen første turbinbladskifte?

Jeg mener å ha hørt at penger til opprydding først skal settes av etter tolvte driftsår.

Hva er avtalen i mellomtiden? Opplys meg gjerne, jeg skjønner det ikke.

Jeg vil vise til en sak fra Tommy Nygård fra Bremanger som kan sammenlignes med Frøya.

Tommy Nygård har kommet fram til at de 54 turbinene ( jeg kjenner ikke til størrelsen på turbinene her i forhold til turbinene på Frøya ) på Guleslettene vil kunne spre 720 tonn mikroplast i naturen i løpet av 25 år.

Om bare ti prosent av dette kommer i nedslagsfeltet til Sagavannet som er Florøs drikkevannskilde, vil befolkningen der få 72 tonn mikroplast i drikkevannet sitt.

Nygård understreker at tallene er omtrentlig og at han baserer seg på kun ti prosent avskalling i løpet av perioden.

I 2010 gjorde " Nei til vindkraft i Aure" en tilsvarende beregning som tilsa at de 19 turbinene på Skardsøya vil avgi 380 tonn mikroplast i løpet av en levetid på 20 år. Skard vannverk befinner seg i nedslagsfeltet.

Opplysninger fra Jan Herdal.

Jeg skal ikke begi meg ut på noe regnestykke når det gjelder Frøya vindkraftverk, men oppfordrer den som kan til å regne litt på konsekvensene ved mikroplast og giftige utslipp for Frøya.

Nordlys Vindpark ligger på Kvaløya og eies av det tyske selskapet Siemens og det tyske pensjonsfondet. I 2018 fikk lokalbefolkninga mistanke om at drikkevannet var forurenset som en direkte følge av vindkraftindustrien.

NVE, politi m flere gikk inn i området og fastslo at det ikke var grunn til uro. Den påståtte forurensinga eksisterte ikke. Så 11 mai i år ble det likevel fastslått at vannet var forurenset.

På Kvaløya har de fått utlevert drikkevann på flasker og risikerer nå at vannet er ødelagt i lang tid.

Jeg mener at politikerne ikke kan sette seg selv ut av spill, selv om det politiske systemet er rigget til det i vindkraftsaken. Jeg vil oppfordre politikerne til å tenke nye tanker og løsninger for å berge Frøya.

Gå ikke inn i taushet.Ja, jeg vet at Frøya kommune er truet med umoralske erstatningssøksmål fra tyskerne.

Men ved sluttregnskapet blir Frøya en taper uansett. Vil frøyværingene bo på ei industriøy?

Det var ikke grunnen til at jeg flyttet hjem til Frøya.

Hvor er stoltheten over våre røtter og identitet når vi lar 11 000 år gamle fornminner raseres i vindindustriens navn?

Jeg har ikke sett reaksjoner på det fra Frøya Kommune.



Til administrasjonen på Frøya vil jeg si at det helt sikkert er noe dere kan gjøre for å bryte denne sirkelen. Ta tak og bidra der det er mulig, ikke vær taus. Vi vet alle at dette er galt.

Bidra i det minste ved å ta ansvar for drikkevannskilden vår også når det gjelder vindkraftutbyggingen.

Det kan ikke være tabu å engasjere seg selv om det handler om Nessadalen.

Lokalpolitikerne ( med hederlige unntak ) kan ikke gå i bue rundt vindkraftdebatten på Frøya. Dette ER deres ansvar NÅ, selv om denne prosessen har vart snart 20 år.

Hver og en har ansvar når vi er vitne til stor urett og dyp uforstand.

Et Tankekors

Tre naturforkjempere fra Frøya går inn i konsesjonsområdet og tar vannprøver av drikkevannskilden vår. Resultat : rettsak og 24 000 kr i bot ( ny rettsak følger )

Mattilsynet frykter sabotasje av drikkevannet vårt.

Resultat : umiddelbar reaksjon, vanntårnene skal inngjerdes og publikum har ingen tilgang.

Gjør oppmerksom på at dette ikke er kritikk av kommunens ingeniør.


Annonser
Annonser