Frøya nyheter

24.04.2018 °C m/s
Annonser
Demens Gammel

Demens er ingen skam

Demens er ingen skam, sier 72 år gamle Sigmund Bleie i denne kronikken. Han opplevde at både mor og kone ble rammet av demens.

Tore På Sporet Tore Strømøy Redaktør Tore Strømøy
Annonser


AV Sigmund Bleie (72 år). Han opplevde at både mor og kone fikk demens. Begge er døde. Nå hjelper han andre som har demenssykdom, som likeperson i Nasjonalforeningen for folkehelsen.


Rundt 80 000 personer har demensdiagnose i Norge.     

Ingen vet hvem av oss som får en demenssykdom. Men omkring 10 000 personer i Norge får diagnosen hvert år. Det er ingen skam å få demenssykdom, men det er trist, for vitenskapen savner ennå god medisin og nok kunnskap.

Over 300 000 familiemedlemmer som er pårørende og friske kan bare trøste og lindre situasjonen til den syke etter beste evne til døden kommer, befriende.   

Årsaken til demens er ennå ikke kjent, og mange nysgjerrige, dyktige forskere søker etter løsninger «worldwide».

 

Mine erfaringer


Mine erfaringer: Vi som har mistet våre kjære, og har sett realitetene i hvitøyet og endelig kommet ut psykisk styrket, kan tillate oss litt grovere skyts i snakk og skrift, enn dem som nå er midt oppe i en vond situasjon.  

Den vonde realiteten må likevel frem i lyset. Min mor (alzheimer) og min kone (frontallappdemens) er begge døde, men da vi fikk sykdommen i familien savnet jeg som enebarn og mann, kunnskap om hva som ventet meg. 

Det verste var å ikke få lov av min kone å snakke med noen om frontallapp-sykdommen hennes (skambelagt). 

Jeg manglet også kunnskap om at det ikke fantes medisin. 

Det var vondt å ikke kunne gi mor, som bodde i Ullensvang, nok omsorg de siste årene hun levde. Vi bodde i Masfjorden, 5 timer biltur unna. 

Min kone hadde da blitt syk, og hun behøvde omsorg fra meg hele døgnet.



Med langt mer enn 15 års erfaring, har jeg her satt opp en stikkordliste som jeg håper andre kan ha nytte av.

 Om mistanke: Tidlig, rett diagnose er svært viktig. NB ! Lege + spesialist.  

Sykdommen har dessverre utviklet seg i flere år før man får en av flere mulige diagnoser, og noen er heldigvis «mildere» enn andre.

 

Omsorg: Vær åpne om sykdommen, særlig med de nærmeste som den syke ofte er sammen med. 

Den syke og vi som er nære, må vite at hverdagen vår fra nå av blir sterkt forandret.  Ta selv kontakt med hjelpeapparatet i kommunen og den lokale demensforeningen. 

Omsorg fra slekt og venner blir og best om diagnosen blir gjort kjent og akseptert av alle nære tidlig i sykdommen. 

Be om at den syke lar oss få lov til å snakke åpent om sykdommen og fremtiden før sykdommen skrider frem, og den syke forandrer sin personlighet og blir hjelpeløs. 

Kan hende blind og mister taleevnen. De friske pårørende må få hjelp til å ha nok tid til å passe sitt arbeid (økonomi), og sin egen fysiske og psykiske helse.

 

(Kronikken fortsetter under bildet)

Sigmund Bleie Sigmund Bleie opplevde at både mor og kone fikk demens. Etter at begge gikk bort jobber han nå for å informere folk i Norge om sykdommen. (foto:privat)

Noen å snakke med: Nasjonalforeningen for folkehelsen har flere likepersoner i hvert fylke, disse har erfaring fra demenssykdom i eget hjem. 

Nasjonalforeningens Demenslinje 23 12 00 40

 

For å bli friske lengre: Bedre å forebygge enn å forsøke å reparere i ettertid:

* Ha noen å snakke med                      

* Trim kropp og hjerne

* Gå tur, noen timer pr. uke

* Få nok og god søvn

* Spis frukt og grønsaker og gjerne fisk

* Sjekk gjerne: B12 og D-vitaminnivået ditt

 

Støtt forskningen økonomisk.  Å kjøpe en blomst som visner etter kort tid, eller blir nedgravd, gir ikke forskingsresultat.  

Håper at vi alle, i stedet for blomster som bare visner eller blir spadd ned, sender minnegaver direkte til forskning på sykdommen som forårsaket dødsfallet til den vi vil minnes. 

Jeg har kjøpt noen bårebuketter, og de minste koster snart 4-500 kroner hver. I denne sammenheng blir små bekker snart en stor å.  

Kontonummeret til forskningsinstitusjonen bør stå i dødsannonsen. 

I begravelsen til mine kjære, tok vi selv kostnadene med å pynte kister og kirkene (Ullensvang og Frøyset). 

De innkomne gavene ble gitt til forskning og Sjukeheimen sin demensavdeling. 

Annonser
Annonser