Frøya nyheter

17.11.2019 °C m/s
Annonser
Tore O  Sandvik Fylkesordfører Trøndelag Brohodekonferansen 2019

Bekymret over at unge spiser lite fisk

Trøndelag skal være i verdenstoppen når det gjelder sjømatproduksjon. Det er ambisjonen til nye Trøndelag. Da bør både ung og gammel ha et godt forhold til fisk. Det mener fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Trøndelag.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

- Det som bekymrer meg er at sjømatkonsumet i Norge har gått ned siden 2013. Det er bekymringsfullt av flere årsaker, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Trøndelag.

- Nå har nedgangen stoppet, men tallene er fremdeles uheldige. Vi ser at det er en generasjonskløft. Ungdommen spiser for lite fisk. De fleste av oss spiser for lite fisk, sier han.

- Det er ikke bare et folkehelseproblem, det er også trøblete opinionsmessig. Det er viktig at vi får opp sjømatkonsumet slik at folk får et forhold til fisk, og skjønner hvor viktig det er å videreutvikle næringen, mener Sandvik.


- Trøndelag skal være i verdenstoppen

Brohodekonferansen 2019 på Frøya ble større enn noen gang. Denne uken har politikere, næringslivsaktører, og representanter fra forsknings- og utdanningsmiljøet rundt havbruksnæringen, vært samlet på Frøya for å diskutere fremtiden til norsk fiskeoppdrett.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik brukte anledningen til å henvende seg til store deler av det han kaller "Trøndelag marin United".

- I nye Trøndelag har vi som ambisjon å være spydspissen i Norge - og da også i verdenstoppen - når det gjelder satsing på maritime forhold, akvakultur og havbruk. Da må vi ha med hele Trøndelag, sa Sandvik.

- Matfiskoppdrettere, settefiskoppdrettere, fôrprodusenter, forskningsmiljøer og teknologibedrifter er alle en del av det perspektivet, sa fylkesordføreren.

- Fylkeskommunens rolle blir å tilrettelegge for gode arenaer der man kan spille godt sammen. Det er Brohodekonferansen et godt eksempel på, sa han.

- Brohode har allerede gitt gode ringvirkninger. Både gjennom finansiering av professorat på NTNU, men også gjennom at NTNU blir mer synlig ute på kysten. Vi skaper koblinger som ikke var der før - slik som Blått kompetansesenter også gjør, påpekte Sandvik.


Artikkelen fortsetter under bildet fra Brohodekonferansen 2019:

Brohodekonferansen Høst 2019 Havbruk 1 Storsalen i Frøya kultur- og kompetansesenter var fylt til randen under Brohodekonferansen denne uka.


Skal være et forbilde

Sandvik mener at Trøndelag og Norge har enorme muligheter innen sjømatproduksjon, men også et enormt ansvar internasjonalt.

- Vi skal være et forbilde resten av verden kan strekke seg etter, særlig den delen av verden som høster naturressurser uten å ta hensyn til verken arbeidstakere, miljø, sikkerhet eller klima, sa Sandvik.

I 2050 spås det at verden vil bestå av to milliarder flere mennesker enn i dag. Da må mat produseres på en mest mulig effektiv måte, slik at klimaavtrykket ikke blir større enn det verden makter.

- Laksen er vekselvarm og flyter og bruker ikke energi på varme eller å kjempe mot tyngdekraften, slik at en kilo fôr gir nærmest en kilo fisk. Nesten hele laksen brukes enten til mat eller klimavennlig energiproduksjon. I ei merd er det laks tilsvarende slaktevekten til nesten 3000 okser, og 98 prosent av merden er vann, sa Sandvik energisk.

- Vi kan ikke fø hele verden på laks fra Norge, men teknologi utviklet i lakseindustrien kan være med på å bidra til at den blå åkeren kan settes i produksjon i alle verdenshav på en rekke ulike arter og til en rekke ulike markeder., sa Sandvik.

- Der er det viktig at vi sikrer at det er norsk teknologi, med norsk eierskap som er med på det eventyret, slik vi har fått til gjennom olje- og gassnæringen, sa fylkesordføreren.



- Det er smart å produsere laks her

Han viste til Norges stolte historie som hav- og sjøfartsnasjon, med imponerende maritim kompetanse. Her har Trøndelag i mange tiår vært sentral.

- Fagmiljøene med SINTEF og NTNU har vært og er internasjonalt ledende innenfor marinteknisk forskning og utvikling. I tillegg har vi skipsbyggertradisjonen som trekker seg svært langt tilbake i tid, sa Sandvik.

- Helt siden brødrene Grøntvedt satte ut 20.000 laksesmolt i 1971, i det som blir regnet som verdens første lakseanlegg, så har vi ligget i front også innenfor havbruk, fortalte han stolt.

- Nå nesten 50 år senere er Trøndelag ett av verdens største oppdrettsteder for laks. Dette er både på grunn av dyktige gründere og innovativ utvikling, men også på grunn av helt spesielle naturgitte forhold i havet utenfor Trøndelag. Det er smart å produsere laks her, sa fylkesordføreren.

- Selv om de bygger landbaserte anlegg andre steder i landet, er det slik at man alltid må utnytte de naturgitte forholdene fordi der kan du være medstrøms med naturen, sa han.


Spennende utvikling

- Den samlede verdiskapningen for norsk sjømatnæring lå på rundt 100 milliarder kroner i 2018. Trønderske oppdrettere produserte ca. 325.000 tonn matfisk til en verdi av 16,1 milliarder kroner i løpet av fjoråret. Det er helt eventyrlig stort, sa Sandvik.

Nå avhenger den fremtidige konkurranseevnen og verdiskapningen av evnen til å være en del av den internasjonale kunnskaps- og teknologiutviklingen.

- Jeg var så heldig å få være med på åpningen av Lerøys nye fabrikk. Det var nesten science fiction. De har lagt vekt på automasjon for å kunne produsere dobbelt så mye, med like mange ansatte som før. De drar med seg teknologibedriftene inn i produksjonen. De bryter nytt land, sa fylkesordføreren.

- Havmerden til Salmar er også et imponerende byggverk. Det er veldig gledelig at man tar offshoreteknologi fra leverandørindustrien til olje- og gassnæringen, og skaper overganger til havbruksnæringen. Det er slike overganger som skal sikre norsk økonomi i fremtiden, sa han.

- I tillegg er det spennende med Aquastrom fra Mowi. Å flytte merder ned på dypt vann og knytte sammen teknologi fra norsk oppdrett-, subsea- og offshorenæring er veldig spennende, sa Sandvik.


Annonser
Annonser