Frøya nyheter

12.12.2018 °C m/s
Annonser
Evy Werkland Berit Sivertsen Dagsenteret For Demente

-Ansgars åpenhet hjelper andre

Evy Werkland og Berit Yttersian Sivertsen i dagsenteret for hjemmeboende demente takker Ansgar Antonsen for hans åpenhet om konas Alzheimers. - Det bidrar til et mer demensvennlig samfunn.

Lena Lena Jørgensen +47 976 98 465
Annonser

- Jeg har ikke ord for hvor viktig det er at personer som Ansgar tør å være åpen om demens, sier Evy Werkland i dagsenteret for hjemmeboende demente på Frøya.

Frøya.nos artikkel om Ansgar Antonsen og kona Kirsten Østnor Antonsen har fått mye positiv respons i frøyasamfunnet. Det har Evy full forståelse for:

- Dette er et tema det er tøft å snakke om. Men det er svært viktig at noen gjør det. Det bidrar til et mer demensvennlig samfunn, sier Werkland.


LES OGSÅ: Sammen i gode og onde dager



- Lettere å forholde seg til åpenhet

Evy Werkland og Berit Yttersian Sivertsen jobber med demente på dagsenteret fire dager i uken.

De kjenner seg igjen i det Ansgar forteller, og vet at skam er et stort tema når det er snakk om alzheimer og demens. De er derfor svært glad for at han tør å være åpen:

- Det har blitt langt bedre siden vi startet opp med dagsenteret for seks år siden. Demens har fått mer oppmerksomhet og har dermed blitt avmystifisert, sier Werkland.

- Personer som Ansgar gjør det lettere å forholde seg til denne sykdommen. Når man er åpen om det som skjer er det kanskje lettere å vite hvordan man bør oppføre seg, sier hun. 

Werkland er også glad for at Frøya som kommune forsøker å bli mer demensvennlig.

- Det bør absolutt være rom for personer med demens til å være en aktiv del av frøyasamfunnet så lenge de kan. Det er alles plikt å legge til rette for det, sier hun. 



Fremdeles flere som holdes hjemme

Alzheimer er likevel en sykdom som fremdeles er fremmed for mange. Det gjør at de fremdeles ser rom for forbedringer:

- Det er fremdeles flere som trenger hjelp som likevel velger å holde de hjemme, sier Werkland.

- Kanskje er det vi damer som er dårligst på å søke hjelp. Man ønsker å ta vare på mannen sin selv. Man skal på et vis være «god nok» til å kunne gi all omsorgen, sier hun.

- Det er synd. For absolutt alle har behov for hjelp og avlastning. Her har vi det veldig fint, sier Werkland.

Da dagsenteret åpnet for seks år siden hadde de åpent én dag i uken. Nå er det åpent fire dager i uken, og de har plass til seks brukere per dag. Noen er der én gang i uken, andre benytter seg av tilbudet flere ganger i uken.

Slike avgjørelser skjer i samråd med lege og pårørende. 

- Det er også noen som velger ikke å benytte seg av tilbudet, sier Werkland.

- Jeg kan forstå at de kvier seg for å ta kontakt. Jeg tror det er en kombinasjon av flere ting som fører til det. Det beste rådet jeg kan gi er imidlertid å komme innom oss, hilse på og se hvordan vi har det, sier Berit Yttersian. 

- I dag har vi fullt opp hver eneste dag. Men vi håper at vi får utvidet tilbudet når det nye Helsehuset bygges, sier Werkland.




-Avlastning kan bidra til at de kan bo hjemme lenger

På dagsenteret får brukerne delta i aktiviteter som trening, turer, sang, matlaging og spill. I tillegg samles de flere ganger rundt matbordet i løpet av dagen.

-Det er mange som er skeptiske til dagsenteret, men vi opplever alltid at de blir positivt overrasket, sier Werkland.

-Er det noen grense for hvor «syk» man må være for å få komme hit?

- Nei, dagsenteret er et tilbud til hjemmeboende personer under utredning eller med diagnosen demens, sier Werkland.

-Det beste er å søke hjelp så tidlig som mulig. Da får de mest ut av det. Dagsenteret kan bidra til at brukerne kan være hjemme lenger også, ved å bidra med den viktige avlastingen, sier Berit Yttersian. 



- Rom for alle

Ansgar Antonsen fortalte at kona Kirsten Østnor Antonsen forandret personlighet da hun fikk alzheimersykdommen. Fra å være innlands-innadvendt ble hun plutselig mer utadvendt enn frøyværingene. 

Det førte til merkelige situasjoner. 

- Jeg tror slike forandringer kan være grunnen til at mange blir sittende inne. Man vil kanskje lure på hvordan de kommer til å oppføre seg og hva de vil si. Det kan jeg bare si at man ikke trenger å være redd for her, sier Yttersian Sivertsen.

- Det er dette vi jobber med. Her er det rom for alle. Ingen skal føle på noen som helst skam her, sier Werkland, før hun fortsetter:

- Jeg er så glad i jobben min. Vi blir som en liten familie her. Vi kommer tett på brukerne og de pårørende. Det setter vi pris på, smiler hun. 



Annonser
Annonser