Første gang de entret scenen på Frøyafestivalen i 2012 var Violet Road et nokså ubeskrevet bekjentskap fra Kåfjord i Troms.

De hadde singelen " Can you hear the music singing", med video produsert av Nils Gaup. En video og en sang full av liv og glede, med bilder fra vakker nord-Norsk natur.

Allerede da skjønte mange, inkludert Åge Aleksandersen at dette var en gruppe vi ville høre mer av.

De fikk en god del tilhengere på Frøya allerede i 2012, selv om folk nok ikke kjente så mange av sangene

Da de spilte her igjen i 2014 hadde de laget en ny plate, "Peter Every and his marching band", med singelen "Last days in India", hvor nettopp Åge Aleksandersen sang med.

Dette ble selvsagt et løft for bandet. Drahjelp fra selveste Åge hjelper alltid. I tillegg også plata "Back to the roadshow" som hadde mange sanger med hit og allsangpotensiale.

I går kveld var folkrockgruppa Violet Road tilbake på Siholmen for tredje gang, og viste fort at de ikke lenger er avhengig av drahjelp fra noen.

Disse guttene står mer enn støtt nok på egne bein.

Hogne Rundberg var både pratesjuk og tørst på scenen i går kveld, og fikk både bandkolleger og publikum til å le.

Humør og glede

Violet Road var tydelig glade for å få spille på festival, og på Frøya igjen.

De mintes de to foregående opptredene også, selv om de bommet med ett år på første gang.

Med adskillig flere sanger som publikum kjente i bagasjen, og et enda mer samspilt band, ble dette en kveld med masse humør og spilleglede.

Brødrene Hogne og Hallvard Rundberg sørget for pratinga på scenen, og satte stemningen for kvelden med en gang.

-E dæm itj søt, sa en dame i salen, og fikk nikk tilbake.

Violet Road har vært kjent for bandet med fire brødre. At de nå "Bare" er tre, siden fjerde bror og trommeslager Hermann har sluttet, fjerner ikke følelsen av et familielag på scenen.

At Hogne tok mer og mer av plassen på scenen ettersom konserten skred framover, så ikke publikum ut til å ha noe imot.

At hans solodans ikke var noe som fikk danseentusiaster rørte visste han jo selv.

I Kåfjord måtte de unge være med i kor fra de var unge. Det hørtes da guttene i Violet Road sang uten instrumenter.

Halvakustisk

Violet Road stilte i går kveld med en litt dempet stil, med to akustiske gitarer. Det kledde både scenen og teltet på Siholmen veldig godt. Forøvrig en flott konsertarena slik det var bygd.

2020 versjonen av Violet Road har så mange kjente sanger at publikum var med på notene på de fleste av dem.

Da bandet opptrådte som et kor, kunne vi se alle korsangerne i teltet spisse ører og rose den flotte sangen.

Publikum fikk alle låtene de ville høre. "Jericho", "Good girls", "Olivia" og "Face of the moon" for å nevne noen. Pluss en helt ny.

200 publikumere, som klarte å holde seg på plassene sine under konserten, klarte ikke å bli sittende da det tok av på slutten.

Det ble allsang, klapping og jubel. For det var umulig ikke å bli sjarmert av denne humørfylte gjengen. At de spilte flere ekstranummer og nesten to timer gjorde også sitt til å gjøre publikum ekstra glade.

Undertengnede satt likevel og tenkte tanken; tenk om Violet Road hadde sunget på norsk.

Da tror jeg publikum hadde sunget med på alle sangene med bandet og løftet av telttaket.

Lunt, varmt og veldig jordnært. Det ble folkelig så det holdt i teltet på Frøyafestivalens andre dag med Violet Road.