De få som ikke hadde skjønt at Åge denne gang ikke stilte med Sambandet, men med Trondheimsolistene og gitarist Gunnar Pedersen ble nok både overrasket og skuffet.

For i kveld fikk publikum på Frøyafestivalen oppleve Åge på en måte de aldri før verken hadde sett eller hørt.

Med fantastisk dyktige Trondheimsolister i ryggen, skapte Åge og co så mye vakker musikk, at vi forsto hvorfor Åge sa de hadde vært så heldige å få med strykerne.

Vi skjønte fort at vi var heldige som var blant de få som fikk oppleve dem.

Da åpningslåten "Dains med dæ" strømmet ut over de 200 tilhørerne i teltet på Siholmen sang folk med av full hals fra første ord.

Og med Trondheimsolistene som akkompagnement ble alt rett og slett bare vakkert.

Vi hørte en helt annen Åge enn vi hadde hørt før. Med sanger vi knapt har hørt på konsert .

Publikum lyttet og koste seg. Dette var rett og slett flotte greier.

Åge og Trondheimsolistene kledde hverandre. Strykerne løftet Åges låter opp i en helt annen verden.

Avslappet og artig

I denne settingen kunne Åge boltre seg fritt, og var ledigere og mer avslappet enn jeg kan huske å ha sett han noen gang.

Kommentarene satt løst, samspillet med Gunnar Pedersen både i gitarspill og prat fungerte flott. Drt samme kommunikasjonen med publikum,

Åge tok det meste på strak arm, og bød virkelig på seg selv i går kveld.

Her fikk vi oppleve at han spille sitter og pratet om søndagskolen, at han satt på en stol og sang alene uten gitar, og at han fortalte den ene artige historien etter den andre. Og spøkte med sin taterbakgrunn.

Men det var også tid til både alvor og ettertanke, som da han sang om sin egen oppvekst i "Lørdagsbarn", og om alzheimer i "Benken".

Da var det mange som slet med følelser i teltet. Det ble sterkt.

Åger er både skjemt og alvor. I går fikk vi begge deler. Og en Åge som framsto mer trygg og sikker enn vi har sett han før. Når så vi Åge sitte alene på scenekanten og synge?

Andre låter

Det ble mange låter i løpet av to og en halv times konsert, og mange av sangene var låter Åge vanligvis ikke har på reportuaret med Sambandet. Vi talte 20-25 låter.

Men mange av favorittene var selvsagt også med og fikk en ny og fantastisk drakt med strykeorkesteret, og Knut Størdal på orgel..

"Dekksgutten" var fantastisk, det samme var "Tonen". Vi fikk "Levva livet" som smektende instrumental med Trondheimsolistene, vi fikk "O store gud " og "Barnetro" .

Og ikke minst "Ett rus" fra Åges Dan Andersonplate "Snøharpan". Da svingte det som bare det i teltet.

Allsangfavoritter som "Min dag", "Lys og varne" , "Rio de Janeiro", og "Trondhieimsnatt" var selvsagt med.

Midt under "Skin sola" ble både publikum og artister skremt av en fryktelig smell i anlegget, men Åge tok også det på strak arm og spilte videre etter å ha fortalt oss at han hadde spilt på "Karakroa". Et beryktet sted i Finnmark.

Det er ikke ofte vi ser Åge så avslappet og vital som vi opplevde i går. Han hadde publikum i sin hule hånd i to og en halv time.

Åges beste

Slik har vi aldri opplevd Åge før. Dette er kanskje den beste konserten jeg har hørt med han på Frøya, var dommen fra en av publikumerne etter konserten.

For vi fikk oppleve noe helt spesielt. Åge var helt sjef i går kveld. Selv om han var litt høy og mørk, var han også liten og naken.

Åge var så trygg og avslappet. Ingen tvil om at han og Gunnar Pedersen nøt denne kvelden.

Ikke bare er det Åges første konsert for publikum i sommer, men mannskapet han hadde i rygget spilte så flott at det var en fryd.

Og det ble veldig annerledes. men det kledde Åge og musikken hans.

Når han i tillegg kunne ta inn datter Line-Sofie på flere sanger, ble dette en veldig sjarmerende kveld.

For de som har billetter til ekstrakonserten i ettermiddag er det bare å glede seg. Dette er en konsert for et lyttende og engasjert publikum.

Jeg tror de fleste som var på konserten fredag, gjerne skulle blitt med på en runde til. De to gamle gubbene holdt må og vel så det.

Åge og Gunnar. To gode gamle kamerater som har spilt og reist sammen i en mannsalder. På scenen er de som et gammelt ektepar.