Del 1 av en tekst om «Adventstid og julestri», skrevet av Ulmar Timannsvik:

Alt var ikke bedre på 60-tallet, men jeg mener bestemt at adventstida var det, til det bedre.

Jeg vokste opp da adventstid var adventstid for å si det på den måten. Den startet 1. desember og sluttet den 24.

Adventsstaken satt på plass i kjøkkenvinduet og adventstjerna hengt opp i stuavinduet.

Resten av julestasen kom på plass som regel 2–3 dager før lille julaften og treet pyntet sent på kvelden på lille julaften.

På den tida var det, i hvert fall ikke på Suln, vanlig å pynte utomhus. «Amerikansk jul» kom til Suln en gang på 80-tallet (hvis jeg husker rett).

Jeg synes det er fint med julelys utom huset.

I internatbakken her jeg bor, er det to naboer som gjør seg ekstra flid med pyntinga.

Jeg venter til 1 desember med utstaffering av herberget mitt.

Advent er en tid med en eller annen form forventning både for store og små, kanskje mest for de små …

Det nærmer seg 1. desember, og mange unger gleder seg til å åpne første luken på adventskalenderen.

Jeg husker selv da jeg var unge, hvor stor spenning og forventning det var knyttet til adventskalenderen.

Det var ikke blad-utsalg på Bua på 60-tallet, men til jul brukte Osvald å ta inn adventskalendere.

På den tida var det små plastfigurer i lukene.

Hæsta, Kamela, æller va det Dromedara(?), engla, Jesusfigurer og forskjellig ainna figura. Det var en liten løkke på disse som det gikk an å tred en trå gjennom.

M/S Fosen, hadde anløp i Suln hver torsdagskveld klokka sju, eller 19.00 for å være helt korrekt. Den lå til kai en times tid.

Ombord var det en liten kiosk, som blant annet solgte Donald Duck-blad og andre ukeblad.

Den torsdagen som kom nærmest 1. desember, var det en hard kamp om å sikre seg et Donald-blad. Da var en adventskalender som vedlegg.

Før mannskapet hadde fått ut landgangen, hadde vi klatret over rekka og stormet mot kiosken.

Det var en form for ekstremsport det vi drev med. Hadde noen av oss tråkket litt feil, eller sklidd i det vi hoppet over rekka på Fosen, kunne det i verste fall føre til at vi havnet mellom båten og kaia. Løkka va ber einn ferstainne!

Som regel var det nok blad, så alle fikk kjøpt.

Men et år var det nære på det ikke ble det for min del, for å si det sånn.

For en gangs skyld anløp Fosen litt før ruta, og jeg som bodde på Kjegla, og ikke kunne se kaia derfra havnet sist i køen. Jeg var så langt bak, at det i grunn ikke var kø lenger.

Så ikke snurten av et Donald-blad nå jeg kom frem til kiosk-luka.

Var hellig overbevist at det ikke ble jul uten adventskalender fra Donald og vennene hans.

Det var en mildt sagt slukkøret guttunge, med hedene dypt ned i bukselommene som tuslet hjem.

Pappa prøvde å trøste meg så godt han kunne, og sa; Det bli da ei rå sju, uten at de trøstende orda hjalp nevneverdig.

Dette var som sagt en torsdag, og 1. desember var på tirsdag allerede.

Det var som regel jeg som hentet post oppi postn åtn Albin (postkontoret).

Husker vi hadde postboksnummer 49.

I den lå den en stor og ganske tung konvolutt, der det sto med sirlig skrift;

Til

Ulmar Johnny Timannsvik

7280 Sula i Fosna.

Det jeg ikke visste, var at pappa omtrent ha sætt himmel og jord i bevægels for at jeg skulle få et Donald blad med en adventskalender i.

Pappa hadde ringt til en slektning som jobbet på Lefstad Sport i byn.

Kort fortalt, så hadde denne barmhjertig samaritan gått til nærmeste bladkiosk, kjøpt et Donald, lagt det i en stor konvolutt, og sendt den til Suln samme dag.

Det va ganske uvanlig at det kom post i navnet mett, og det bars te og riv opp konfoluttn i ein steikanes fart, å nerri der lå det eit Donald-bla og ein adventskalender.

Det var akkurat der og da jeg fant ut at pappa var større enn Gud, Kongen, Fred Anton Maier, Gjermund Eggen, Bjørn Wirkola og Odd Iversen til sammen! Husker ikke helt om det var i den rekkefølgen. Mulig mannen fra Nøtterøy, Maier altså, var foran Gud …

Adventskalenderen ble umiddelbart hengt opp over senga mi på nol-lofte.

Når jeg hadde lagt meg, og kveldsbønna var bedt (husket på å takke for adventskalenderen også), lå jeg og såg på underet som hang på veggen.

Lurte litt på hva som var inne i den første luka som skulle åpnes.

Dette er første del av en lengre historie. Fortsettelsen kommer …