Kjell Inge Robstad ville ha pendlerbolig. Han bodde med kone og barn på Lillestrøm. Eget hus hadde han også. Han meldte flytting. Til gutterommet i Kristiansand. Vips, så fikk han pendlerbolig.
Aftenposten avslørte han. Vips, så var han ikke lenger leder for Krf.
Stortingspresident, fru Hansen, hadde hybel i Trondheim. I huset til Trond Giske. Hun kjørte en av disse flotte sorte stortingsbilene til og fra Oslo og Ski. Med sjåfør.
Nå er hun ikke lenger stortingspresident.
Mannen til Huitfeldt kjøpte aksjer. Hun er ikke lenger utenriksminister.
Trettebergstuen ga vennene sine jobber. Hun er ikke lenger likestillingsminister.
Ola Borthen Moe kjøpte ammunisjonsaksjer. Nå er han også borte.
Slik holdt de på. Halvparten er igjen.
Nå for tiden handler det mer om masteroppgaver.
Sindre Finnes hadde ikke master. Derimot hadde han en flott ring som de med mastergrad i økonomi kan smykke seg med.
Han lurte oss alle. Selv Høyre trodde at han hadde en master. Nå tror de det ikke lengre.
Sandra Bork hadde jukset med sin master. Plagiert andres mastere. Hun gikk smilende på dagen.
Sjefen hennes, Vedum, sier hun er et politisk talent. Hun kommer sikkert tilbake.
Nå er dette sjarmtrollet «kun» stortingsrepresentant. Med en million i året.
Kjerkhol har visstnok også jukset med masteren sin. Hun sitter ennå. Kanskje ikke helt stødig.
Nord universitet vurderer masteren hennes.
Moxnes har ikke master. Han stjeler solbriller. Ha måtte gå som leder i Rødt
Selv har jeg nesten en master. Jeg begynte på den for å få bedre lønn. Så ble jeg sjef og la den bort.
Hva er det med dette masterkjøret? Noen lærere hadde master. Andre ikke. Jeg klarte aldri å se at de med master var bedre lærere enn de uten.
Var Sandra Bork en dårlig justisminister med en feika master?
Her på Sula kunne jeg tenkt meg en master. En master i: stangfisking, snekring, lekkasje på bad og ikke minst snømåking.
Jeg har levd i akademia størsteparten av livet mitt. Først som student, senere lærer.
Nå sitter jeg her med all denne kunnskapen i hodet mitt.
Jeg beundrer disse mennene som drar til Lofoten alene i sjark. Når de ikke fisker skrei, fanger de krabbe.
Jeg kjenner en som fanget 70 tonn.
«Jeg har ikke lest ei eneste bok i hele mitt liv,» sa han.
Jeg så livet mitt i perspektiv.
I mellomtida sitter jeg her på vakre Sula og filosoferer. Jeg får ikke opp verandadøra mi. Den har snødd igjen. Jeg er ikke bekymret. Jeg vet at før eller senere kommer det en snill Sulværing og hjelper meg.
Badet mitt lakk. Robert, venn og nabo, har fikset det. Jeg har solgt båten min. Jeg har innsett at jeg aldri blir noen fisker.
Kanskje skal jeg ta en master i filosofi. Prøver å finne svar på de eksistensielle spørsmålene?
«Hvor kommer jeg fra? Hvor går jeg? Når åpner Terna pub?
Eller dette som jeg har tenkt på lenge:
Hvis det ikke var et hull i smultringen, ville den da vært et wienerbrød?»
God helg