Det blir jul i år også. Pussig greier det der. Den kommer uansett, selv om enkelte ikke tror det, skal man dømme ett tidspresset som er selvpålagt.

Det er viktig at vi har noe å se frem. Spesielt nå, slik som vår hverdag er blitt. Hele verden er inne i en alvorlig krise på grunn av denne pandemien som herjer med oss. Jeg vil må ingen måtte ta fra dere gleden ved å feire jul. Men jeg tror vi har godt av å bli påminnet om at ikke alle har det så bra i jula. Vi i Norge har «trukket vinnerloddet», for å si det på den måten. Norge er kanskje verdens beste land å bo i, og det skal vi være takknemlig for!

Jeg er så glad hver julekveld, er en av våre mest kjente og kjære julesanger. Men sånn er det dessverre ikke. Jeg vil på ingen måte ta fra noen gleden av å feire jul, men det skader vel ikke å dele noen tanker om den. Det er en del familier som gruer seg til jul, av en eller flere årsaker. Faktisk så er det flere enn vi aner. Jula har blitt en tid for refleksjon. Vi ser små ting veldig tydelig, små undertrykte følelser bli store og uhåndterlige når vi plutselig må tenke på dem i jula. Savn blir sterkere og sinne kan få oss til å si og gjøre ting vi ikke egentlig ville. Jula forsterker både det som er godt og vonde ting vi har med oss fra tidligere opplevelser i livet.

Instagram, Face book og Snapchat fungerer som utstillingsvinduer der både barn og voksne får med seg alt av julemiddager, pepperkakebaking, julegaver, hytteturer og selskaper andre familier deltar i. Selv om man dokumenterer ting med bilder, kommentarer om det som skjer, så er det ikke slik at alle har det fantastisk hele tiden. Jeg tror ikke alt er like rosenrødt som det fremstilles. De fleste har noen de bekymrer seg for. For et barn kan det å se og høre om alle andres juletid med storfamilien, venner, mye mat og mye gaver være både skamfullt, pinlig og trist. Men det betyr selvsagt ikke at man skal slutte å snakke om det som gleder og er fint. Derimot er det viktig å forstå at det er mange følelser knyttet til dette. For en del er det en sorg forbundet med å gå inn i en tid som dette. Foreldre som har så dårlig råd, at de ikke kan gi sine barn det de har ønsket seg til. Det er tungt for de også. Tanker om at de ikke er bra nok foreldre kan være vanskelig å håndtere.

Jeg tror man kanskje skal senke forventningene litt. Alle husmødre som har jobbet livet av seg for at det skal bli «En riktig God Jul», og så blir det ikke slik som man har planlagt likevel. Alt blir ikke roserødt når Sølvguttene har sunget julen inn en gang på ettermiddagen den 24. Vi skal være takknemlig for at vi har en varm stue og mat på bordet. Det er ufattelig mange som ikke har det her på jorda.

I velferdsstaten Norge er det over 115.000 barn som lever under fattiggrensen. Gapet mellom fattig og rik vokser med økende velstand, noe som tydeligvis har gått våre folkevalgte hus forbi! De fleste foreldre og besteforeldre, eller andre foresatte vil at barna skal ha en fin julefeiring.

Altfor mange som opplever alkoholmisbruk, og som en følge av dette blir det utøvd vold. Det blir langt ifra noen fredfull julefeiring. For en del voksne, både foreldre og besteforeldre, er det store spørsmålet hvilket øl, eller vin som passer best til julemiddagen. Skal rødvinen være kald eller temperert? For mange forblir tilbehøret til middagen viktigst, og da tenker jeg ikke på tyttebærsyltetøyet og surkålen... Det som betyr absolutt minst for barna er hva sine foresatte drikker til maten. Smaker ribba annerledes om man drikker alkohol til eller ikke? Jeg tror ikke det... Det er mange barn som gruer seg eller kommer til å oppleve sin første jul der far, eller et annet familiemedlem drikker for mye og blir full. Barn oppdager lettere enn du aner at en, eller flere av de voksne har drukket alkohol, og ikke oppfører seg som «normalt». De liker ikke dette, selv om det skjer bare en sjelden gang. Barn trives best med at foreldre og besteforeldre oppfører som de pleier å gjøre. Hvis noen absolutt må drikke alkohol når det er barn til stede; Tenk igjennom hvilke minner og følelser barna skal ha med seg etter denne jula.

Det er mange som er ensom i jula. Noen vil også feire jul for seg selv. Å være alene på juleaften betyr ikke nødvendigvis at man er ensom. Anslagsvis feirer en av ti nordmenn julaften alene.(2020-tall). I år blir tallet vesentlig høyere på grunn av Covid-19 viruset, og de restriksjoner det har ført med seg. Vi kan alle bidra, på en eller annen måte, for at ikke så mange skal føle så mye på ensomheten. Gjennom sosiale medier kan vi «besøke» de som er ensom, og eller er i karantene. For ikke å snakke om mobiltelefonen, de fleste har det nå til dags. Etter sigende går det visst an å ringe med de nye Smart-telefonene også.

Jeg ønsker alle sammen en fredfylt Jul og et riktig Godt Nytt-År! Spesielt de som sliter med sykdom, det være seg psykisk eller fysisk.