Er Ekstrem-vær bestandig Ekstrem-vær? Noen muntre betraktninger om dette fenomenet som er kommet til Frøya. I dag, onsdag, har jeg fått besøk av Gyda. Etter sigende skulle hun være ekstrem. Det har jeg ikke merket stort til. Tidligere har også Berit, Dagmar,Hilde og Cora vært på døra. Oppholdet ble i grunnen ganske kortvarig, damene ble tatt av vinden. Jeg synes at disse damene var en smule oppskrytt, i hvert fall for en Sulværeng.

Fra spøk til litt mere spøk, med en undertone av litt alvor. Jeg har vokst opp på Suln, og har opplevd et og annet når det gjelder uvær, både storm og orkan, og Gyda er ikke i nærheten av å bli ekstrem! I anstendighetens navn, sterk kuling til liten storm har aldri vært Ekstrem-vær! Ikke har rægn-ælengan som har vært i dag utpreget ekstrem heller. Ekstremværet Gyda er mer for en storm i et vannglass å regne.

Det var vanlig at vi samlet oss ved samvirkelaget(Bua) eller nedpå kaia når det var storm eller orkan på Suln. Fra kaia over våjen og bortpå Føllengsnakkan er det knapt 100 meter. Når vinden var på det sterkeste, gikk det ikke an å se over på andre siden på grunn av sjørokket, eller domsøan som kaillan sa. Men det var ikke en skapning som syntes det var noe ekstremt med det.

Dette blir kanskje litt subjektivt, men jeg synes ærlig talt Ekstrem-vær blir brukt litt for ofte. Av og til tror jeg dette er mot sin hensikt. Folk blir redd for været uten at det egentlig er grunn til det. Når både NRK1 og TV2 bedyrer at det skal bli Ekstrem-vær på strekningen Stad-Rørvik og dalstrøka innafor, vekker det til live gode barndomsminner fra Suln. Sterk storm eller orkan, betydde spennende opplevelser. Ekstrem-vær er et ord som nesten er blitt standardisert når lavtrykkene som ligger

ute i Atlanteren skal beskrives. Jon Smiths, Kristian Gislefoss og resten av bøtteballetten på Hysterisk Institutt bruker det ekstremt mye.

Det eneste Ekstrem-været som var ekstremt, var nyttårs-orkanen i '92, og da sendte ikke Hysterisk Institutt ut ekstremvarsel. Det var vel ikke oppfunnet enda ... ekstremvarselet.

Jeg husker for et par år siden at en (ekstrem)vær-dame på TV2, meddelte seerne at de måtte belage seg på Ekstrem-vær det kommende døgnet. Hun oppfordret alle båteiere til å sjekke fortøyningene, og sikre alle løse gjenstander som vinden kunne gjøre store skader med. Ekstrem-værmeldingen var som følger; I natt og i morgen tidlig, vil det blåse liten kuling, med stiv kuling i kastene. Å så stiv kulingen da gitt!

I tillegg ble det meldt at det skulle være storflo, som følge av ekstremkulingen. Det er kanskje ikke så rart at det blir stor flo av og til, når Norge har verdens neste lengste kystlinje på over 1000 kilometer. Det bare Canada som har mer. Ekstremmeldingen gjaldt for Indre Oslofjord.

Jeg lurer litt på hva det neste de på Hysterisk Institutt kommer med av ekstremvarsel? «Ekstremt vått regn»? «Ekstra kalde kuldegrader»? «Ekstrem hvit snø»? Skulle likt å være flue på veggen, i et hvilket som helst hus i Finnmark, når de fikk se denne værmeldingen på TV2. Holdt væl på å flir sæ ihjæl antakelig.

Nå er det mye mer trafikk både på sjø og land enn da jeg vokste opp, og jeg skjønner at sikkerheten skal ivaretas etter gjeldene forskrifter. På en annen side så er rutegående transportmidler, både på land og sjø blitt både bedre og sikrere. Fartøyene har større motorkraft, og er utstyrt med det siste innen elektroniske hjelpemidler. Satt litt på spissen, så styrer båtene nesten seg selv.

Storm var ikke direkte uvanlig på Suln heller når jeg vokste opp. Nå heter det ikke det lenger. Nå har de, Hysterisk Institutt, sluttet med stormvarsel, mer eller mindre. Nå er «Obs-ekstrem-fare-for-liv-og-lemmer-varsel» som er i vinden. Hvis Beaufort-skalaen viser over 17 meter per sekund, som tilsvarer sterk kuling, så bør du ikke stekk hauve roint nova. Helst gå ned i kjelleren, og sørg for at du har et stort matdepot, så du er sikker på å overleve. I verste fall kan jo kulingen vedvare over flere dager.

Etter at Værvarslinga på Vestlandet hadde meldt sterk storm eller orkan på strekningen Stad-Rørvik, hentet pappa frem oljelampa, da ble vi garantert uten strøm en dag eller to. At krafta va bort va itj nå å bærra sæ fer, det va hælt sånn som det skoil værra ætti ein søvæsstkjøl. Mamma såg sæ itj ferbala fer om krafta va bort. Middagsmaten ble laget på Alladin-ovn eller primusen. Vi svalt itj ihjæl.

Feskaran på Suln tok sine forholdregler når det ble meldt en søvæsstkjøl. De ha i lain taug frå motorbåten, så dein itj skoil slit sæ frå utlægge å rækka ned på Mælkernakkan eller Føllengsnakkan. Båten var like viktig å passe på som huset, uten båt, ingen inntekt. Når det knitret i Tehengar, oljelampa og talglysa var tent, strålene fra fyret lyset opp rommet med jevne blink.

Selv om stormkastene ristet væstervæggen så jule-platten fra Samvirkelaget , som hang ved siden av Jesus-bildet, holdt på å falle ned, var det lunt i kjøkkenet på Kjegla. Så vidt jeg husker var motivet på platten fra Røros, og det stod Julen 1966 med sirlig skjønnskrift. Ætti 1968 va det fer det mæst krompen og Sonja som pryda julgavan från Osvald, bestyrarn på butikken.

Når det var storm, var vi bestandig samlet oppå Sulshaugen ved fyret. Der var det en form for lek som vi holdt på med, som i dag kan betegnes som ekstremsport. Da var det helt vanlig ... Vi tok tak i bobblejakkin og vrængt'n over hauve, og la oss frampå mot vind'n. Det va væl sånn Vindjakken vart te.

Av og til klarte vi ikke å ligge på været. Men det var heller ikke uvanlig at vinden tok oss med på en ufrivillig baklengs salto. Det ble noen «Donald Duck-kuler», og det hendte at det måtte til med en plasterlappi eller to når vi kom hjem. Men så vidt jeg husker gikk det ikke liv...

Vesst Hysterisk Institutt skoill komma fleir lovnada om ekstrem-vær i løpet tå vintern, og det ska'n itj sjå bort frå, så sjå det an før di barduneri stua, og spikri fast målenga åt væstervæggen.

Lit itj meir einn passelig på dæm på Hysterisk Institutt længer æ altså.

Bli lik skuffa kvar gong dæm låvi mæ damebesøk...