«Mandag 14. var det storstilt kulturdebatt på herredshuset på Sistranda. Politikere og kulturavdelingen i Frøya kommune var samlet for å løfte frem kulturplanene i kommunen», skrev Frøya.no fredag.
Frøya bygdemuseum ble etablert allerede i 1952, og det som ble berget står ved den gamle «Veivesentomta» også i dag. Mange av oss har håpet på at tida skulle komme da dette ble til noe mer.
Da er det dags for å rose et samlet kor av folkevalgte for vilje til å løfte kulturvernet, og at alle går for et nytt museumsbygg. Dette trenger vi!
Likevel er det noe «gammel-frøysk» over at man med en gang gjør debatten til en lokaliseringsdebatt. Etter min mening bør man først tenke på hva man vil at museet skal være. Hvem bygger vi for?
1.
Dersom vi først og fremst ønsker et museum for Frøyas innbyggere av barn, unge, barnefamilier og forskning bør man bygge videre på det friluftsmuseet man startet på i 1952. Her kan man gi innblikk i kystbondens liv på en troverdig måte, og de husene som er satt opp der, tåler ikke flytting. Et slikt museum kan også være et kjærkomment møte med vår kultur for alle som kommer utenfra.
2.
Dersom det er turistinteresser man vil prioritere, kan man selvsagt velge blant mange gode alternativer. Men er det reiselivsinteressene som skal være styrende i dette?
Lokaliteter som nevnes i debatten står på egne ben, uten at vi forsøker å gjøre slike steder til noe annet enn det de er.
3.
Det har også kommet forslag om å legge nytt museum i tilknytning til andre opplevelsesarenaer, som badeland. Badeland og museum er veldig forskjellige arenaer. Det er mulig noen ser for seg en kommersiell gevinst av en slik kobling, men jeg er redd man da beveger seg langt utenfor det rent museumsfaglige.
Og det er nettopp poenget. Folkevalgte må gjerne diskutere ut fra egne meninger, men bør ikke ta beslutninger, uten at klare faglige råd er innhentet. Da må vi be om råd utenom Frøya. Jeg er overbevist om at kulturetaten i kommunen vil søke slike faglige råd, og legge fram forslag ut fra det.
Hans Anton Grønskag