Det er påske, årets lengste høytid.

Fra Misjonskirken i Norge, til Apolitiske Hellige Olgas Menighet i Den Russiske Ortodokse Kirke, markeres Jesu død og oppstandelse.

Det som jeg gledet meg mest til i forbindelse med påska da jeg vokste opp på Suln var påskeleir, eller bare Leir som sulværengan sa.

Da kom det unger fra steder som vi ikke visste fantes. Dette var lenge før noen hadde tenkt tanken på å finne opp Google.

Påskeleiren begynte onsdag før skjærtorsdag og ble avsluttet langfredags-kvelden i kapellet.

Når jeg tenker tilbake, var det en spesiell stemning på øya disse dagene. Det var bare en gang i året det var så mange nye ansikter å se. Andre dialekter også.

Det var vel ingen dirkete språkbarriere, men enkelt lokal, veldig lokale uttrykk, var kanskje vanskelig å forstå med de med mer urban bakgrunn.

«Borti skolin», måtte oversettes opp til flere ganger. «Rågummisjibaill» gikk det ikke an å oversette.

Det var litt spennende å bli kjent med jevnaldrende fra mer urbane strøk. Deltakerne som ikke var fra Suln, ble innlosjert privat rundt omkring på øya.

Når sant skal sies, så var vel de fleste av ikke så veldig opptatt av det religiøse budskapet påskeleiren skulle formidle.

Veitjongan var i overtall av de som kom for å delta.

Vi var vel mer opptatt av dem, enn at Jesus lå på kne i Getsemanehagen.

Noen av englebarna hadde sett lyset tidligere i livet, og blitt troende. Jeg var vel troende til litt av hvert, for å si det sånn.

Dugnadsånden på Suln når det var påskeleir, spesielt blant kjærrengan. De hadde ansvaret bor at deltakerne fikk god forpleining.

Når det gjaldt middag var sodd, og kjøttkak i brunsaus bestandig på menyen. For ikke å glemme ikke karbonade med grønn-erter.

Påfyll av åndelig føde fikk vi oppi kapellet. Inntak av fast føde borti skolin. Det er ei påske jeg husker veldig godt, ja det er ikke måte hvor godt jeg husker den.

Men i ettertid tror jeg mamma husket påska 1966 enda bedre!

I 1966 var det VM på ski i Holmenkollen.

Gjermund Eggen vant tre gull, og var større enn Gud og hvermann til sammen. Han kunne blitt statsminister umiddelbart etter at han gikk i mål som 5-mils-mester.

De offisielle VM-genserne var veldig populære.

Omsetningen av maskinstrikket vare var på størrelse med et brutto nasjonal produkt.

Mamma strikket en sånn til meg. Satt med «binninga si» til langt utover kveldene for at den skulle ble ferdig til påskeleiren skulle begynne.

Onsdag før skjærtorsdag kunne jeg iføre meg en flott hvit genser med sort mønster, og VM-emblemet sydd fast på sia tå brøstet.

Det fleste har hørt om Langfredagsfjæra. Det var nesten som å banne i kjerka å være i fjæra på søndager, og alle andre dager som var mer eller mindre hellig.

Langfredag på Suln var noe av det helligste man kunne oppdrive.

Som det går frem av navnet var dagen, og minst fjæra ekstra lang, eller stor om man vil.

Midt mellom langfredags salmen; Naglet til kors, og karbonade med grønn-erter borti skolin, kunne jeg ikke dy meg lenger, jeg bare måtte på en aldri så liten ekspedisjon i fjæra.

Når det var så stor fjæra var sjansen for å finne noe spesielt litt større.

Akkurat den langfredan ble jeg litt skuffet.

Det var det vanlige; gamle «målengspainn, tynnjbainnj, små bætta tå armerengsjarn, tårænska ballfesk, måddjhau, gamle sykkeldækk,grønn-krabbi og råtti-sild. Ål-tuster va det lite me' å.»

De gangene vi var i fjæra, var det vanlig at vi brukte «å klatter oinner sjå-an». Om vinteren, når skreia hadde kommet, brukte kaillan å ta være på skreihauan.

Det kaltes for å tre hau.

De hengte hodene til tørk under sjån i en tynn jernstreng.

Firtoms-spikra var slått inn i omtrent kvar ein stolpi oinner sjån.

Det og en ny-strekka VM-genser var i grunn lite forenelig.

Det var under sjån hass Alf Kula at katastrofen inntraff.

Det bars itj likar te einn at VM-gænsern me mæ inni vart setta fast i ein røstått firtoms-spikar. Der vart æ hængan sammen med di ainner hauan.

Mulig det va ei vess likheit...

Å komma sæ laus tå ein stor spikar som ha fæsta sæ i ryddjen på ein ollgænser, va itj gjort i ei håndvænnjeng.

Akkurat der og da hadd det vorri ein stor fordel om æ ha vorri blækksprut, tænki da spesielt på arman hass. Enten det æller turnar.

Åge Storhaug vart ferresten norsk mester i turn 14 gong i løpet tå sekstiåra. Kåss'n fekk te det, når det e 10 år frå 1960 te '70 e fer mæ heilt uferståeli.

Mæn det va derre firtomspikarn og VM- gænsern...

Kårr læng æ hålt på å bala fer å kåmma mæ laus, e itj æ sekker på, men borti skolin va karbonadan me grønn-ærter garantert oppeti fer længst.

VM- gænsern va krømpa bektaketelig når æ ændeli kom mæ ned tå spikar.

Mytji tå garnet hång igjænn på spikarn. Sakt på godt norsk så va'n rækt opp.

Så satt æ der å grudd mæ te å komma heim åt a mamma, pappa å, fer den saks skyld. Ferrestn,itj rekti så my åt han...

Mæn æ koin no setta der heile tida hæller, sjøl om det va langfredan.

Æ ha aller brukt så lang tid från sjån hass Alf Kula og heim, fer å sei det sånn.

Det va om å gjærra å utsætt konfrontasjon så læng som mulig.

Da æ stod der i kjøkkendøra me ræstan tå VM-gænsern roint hæsjbeinet, kom mamma me nån ord som æ ha hørt nån gång før;

Mæn kårr i Hærrens hællige navn(det var jo tross alt påske) ha du holdt på me no igjæn?! Æ bli heilt fårått tå dæ!

Æ hussi godt på ræstn tå læksa som ho lest åt mæ å; No ha æ setti dag og natt å strekka fer å få færdi gænsern din te påsk, og det føste du gjær e å færra oinner sjåan å flækken tå dæ!

Det var en sannhet med modifikasjon;

Æ ha'n på mæ onsdan og skjærtossdan, og kom heim me'n like heil. Må ta med det som e positivt å...

Ræstn tå leiren ha æ på mæ ein jakki som ho ha strekka te påska førri året. Sånn ein uten knappa som du hækta fast framom; «Krok og meli», æller nå sånt.

Jeg mener å ha sett det stått skrevet en eller annen plass; Hvert menneske(individ) er unikt, og kan ikke erstattes av andre. Lurer på om mamma og pappa hadde vært helt enig i det?

At det hadde vært mulig bytte meg ut med en som ikke var fullt «så mye Emil»...

Men som jeg har sagt, eller rettere skrevet tidligere; «Det vart likar fer dæm ætti æ vart gift.» Da var den annen person som fikk en tung bør å bære.

Men,som vi (så og si) alle vet, er homo sapiens den arten som er mest tilpasningsdyktig på moder jord.

Påskeaften var alt spennende slutt.

Da ble de som kom langveies fra skysset innpå Dyrøya.

Hvor mange liter med solar som gikk opp i røyk gjennom skorsteinen på M/S Brattvær (før det igjen M/S Rutlan)er ikke godt å vite, men det er en anseelig mengde!

«Holmengan» holdt på med dette i en liten mannsalder, og gjorde det helt gratis!

Det hendte at noen av oss fikk et brev fra en av leirdeltakerne, fortrinnsvis fra ein veitjongi. Men det ble aldri noen langvarig korrespondanse, mine skriveferdigheter på slutten av '60, begynnelsen av 70-tallet en smule begrenset.

Ble vel litt bedre senere i oppveksten. Klarte, med stor møye, å skrive Rodrodrendon...Rododendron, riktig.

For veldig mange begynner påska i palmehelga.

Noen drar til fjells, med kvikklunch, blodappelsin, om man liker det eller ei. Blodappelsin og kvikklunch er et must i solveggen.

Skulle nesten tro at uten det, blir det ikke påske.

Det holder ikke med klæpp-sup og fesk-kak i brun saus innomhus.

Flere og flere fortrekker å tilbringe påska ved kysten. Der er man i hvert helt sikker på å ikke bli tatt av snøras. Uansett valg av destinasjon, kjærregna har vetorett, sånn er det bare.

Jeg har bestandig vært hjemme i påska, og trives utmerket med det. Man slipper tross alt unna litt stress, og ikke minst kø. Har inntrykk av at det er kø overalt i påska, spesielt påskeaften.

Krim, må ikke forveksles med halvøya i Russland, på TV hører med i påsken. Men etter at kriminalbetjent Adam Dalgliesh gikk av med pensjon for noen år siden, er ikke påskekrimmen den samme.

Første episode begynte onsdag før skjærtorsdag, og ble avsluttet 2. påskedag, med at den skyldige ble tatt, uten at det ble vist nærbilde av diverse blodige kroppsdeler.

Spenningen holdt seg helt til siste slutt. Morderen var bestandig en helt annen person enn hva man hadde forestilt seg.

Det ikke bestandig butleren som er den skyldige.

Engelskmennene kunne dette med påskekrim.

God mat og drikke hører med til påske-kos.

Livskvalitet-kost fra Freia og Nidar, og selvsagt påskeegg fra den sjeldne påskeharen.

Jula er den høytiden familier og venner samles for å kose seg med god mat og drikke. I påska er det helt motsatt, da forsvinner mange i omtrent alle himmelretninger for å feire påske.

I påska er det flere enn vanlig som velger å avslutte livet på grunn av sine store personlig plager.

Det skal så lite til for at de som sliter kan føle seg «sett».

Et nikk, et hei, en sms, en telefonsamtale, for ikke å snakke om et besøk. Det kan utgjøre hele forskjellen. Det kan være med på å redde et liv.

De stakkars menneskene i Ukraina har kanskje ikke registrert at det snart er påske, de har mer enn nok med å holde seg livet.

Jeg kan ikke fatte og begripe at noen mennesker kan være så sadistisk som Putin og hans medsammensvorne er! Et liv er ikke verdt noe som helst for disse «udyrene».

Jeg håper inderlig at de som står bak alle disse massakrene får den straffen de har gjort seg «fortjent» til!

Sender gode tanker til alle som rammes av krigen i Ukraina!

Ønsker alle sammen en trivelig og fredfull påske!