Stua ble bruk bare i helgene, og i høytidene, og «juberstdaga». Respatexbord og rød eller blå rørstoler, var det i de fleste husa på Suln.

Kjøkkenet var rommet vi oppholdt oss i mesteparten av døgnets 24 timer.

Det ble også brukt til «bad» hjemme hos oss.

Annenhver lørdag ble Blækkstampen, som egentlig var av sink, tatt inn og satt foran Tehængarn, som var fyrt rødglødende med rakved. Da skulle jeg og bror min byt-om.

Klekokarn ble satt på storplata på Beha’n, og så var det å vente til at badevannet kokte opp.

Så ble kaldt og varmt vann blandet til en temperatur vi ikke svidde sjenka tå oss.

Det var en selvfølge at vi skulle sitte i stampen samtidig, varmtvannet måtte spares på.

Vi ble vasket med Sunligth såpe, som ble uttalt slik det var skrevet, uten e.

For øvrig brukte mamma Sunligth såpa til å vaske langoinner buksan og kjedressan hass pappa. Den egnet seg også utmerket som sjampo.

Mens vi satt i stampen, hørte vi på Lørdagsbarnetimen.

Vi satt i Stampen helt til vatnet ble så kalt at faren for blærekatar, mulig det heter urinveisinfeksjon, var nær forstående.

Eller, kan gutonga få blærekatar?... Itj så fali hæller det da. Værsken æ æller bror min fekk ondt i pesse vårres.

Så vidt æ kan huss på fekk vi itj nån aiina alvorlig lidelsa tå å vask oss i såmma vatnet hæller.

Heinnern og fotan va så skrokkåt ætti at dæm ha lidji- iblautt ein times tid i Stampen, at sjinne legna mæst på det åt ein 102 års gammel kaill!

Alle måltider ble spist på kjøkkenet, også på julaftan. Noe annet var utenkelig. Av en eller annen grunn, husker jeg spesielt Nons-maten.

Hjemme på Kjegla åt vi te nons klokka 4, eller klokka 16 som de sier øverst oppi Holmenkollåsen, mer eller mindre overfor hoppbakken.

Hver onsdag var det et radioprogram som het Salmer og sanger vi gjerne hører, som begynt klokka 4.

Så fremt pappa ikke var på sjøn, måtte han høre på det programmet. Hver onsdag kom Lage Wedin inn i kjøkkenet og sang at;

Det er makt i de foldede hender. I seg selv er svake og små. Men mot allmaktens Gud du dem vender. Han har lovet at svar skal du.

Ætti å ha hørt dein kvar onsdag heilt sea a vart født, og te æ vært konfirmert, kain æ heile sangen utenat. Nåkka ha æ fått me mæ frå oppvækstn æ å...

Når pappa hadde vært på sjøn og fått baillfesk, ble fesk-kveinna(som egentlig var en kjøttkvern)tatt frem, og skrudd fast på Respatexbordet.

Da skulle det lages færskfeskbaill, feskkak og seikak.

Jeg var så liten at jeg måtte stå på en kjøkkenstol for å rekke opp til sveiva når jeg skulle «sveive» for mamma.

Hvor mange hundre kilo filet som gikk igjennom kveinna i årens løp, er ikke godt å si.

Det var ikke uvanlig at mamma lagde hoinnervis tå baill og feskak når du satte i gang. Men smætti dæ, det var bra kjedelig å stå der å sveiv!

Kjøkkenet ble også brukt til andre forskjellige gjøremål.

Jeg husker pappa satt og batt krabbtein-kavla ved Respatexbordet i ledige kveldsstunder. Det var mer behagelig enn å sitte innpå en iskald sjå.

Han fortalte at når kan vokste opp, var det ikke helt uvanlig at feskaran egnet lina si i kjøkkenet. Det var visst ikke fritt for at det var en dåm av sild, både under og etter at egninga var gjort.

For å henge fisken på hjeller ble laget knytt «lyttja» av sterk hyssing, eller tørska-tråd» vi sa.

Lyttjan vart knytt rund spoln på fesken, to og to sammen.

Så ble de surret rundt, slik at de kunne henges over strengen som var spikret fast til hjellene.

Mamma og æ brukt å setta knyt lyttja om kveillan i januarin og februarin.

Var litt vanskelig å få til den rette knuten i begynnelsen, men jeg klarte å ta opp tråden etter mamma...etter hvert.

Å setta atme kjøkkenbordet å knyt derre lytjan, va itj derektig artig, fer å sei det sånn.

Seinar i livet kom æ borti kjærrengknuta.

Det hendte det ble knute på tråden etter man fikk seg kjæreste..

Det gjekk an på eit vis om måndagskveillan, da va det musikk te arbeid.

Klokka sju tonet Bojarenes Inntogsmarsj ut tå Radionett'n som stod på kjøkkenbenken, og programleder Jan-Pande Rolfsen forkynte med fløyelsstemmen sin at nå var det klart for Ønskekonserten.

Kårr mang gong æ hørt «I love you because» med Jim Rivees, «Jeg er i Herrens hender», og «Gryta hennar mor», «Hver gang lysene tennes der hjemme» og «Frøken Johansen og jeg» har itj æ tal på, mæn æ koin refrænget på Gryta hennar mor ætti kvart.

Sula Fiskersamvirke betalte de som knytt lyttja.

Lyttjan ble lagt i en ganske stor gråpaper-påssa. Jeg hadde min egen pose. Hvor mange det ble i en sånn pose før den ble full, husker jeg ikke, men det var på hoinnervis.

Vi fikk betaling per stykk. Hvis jeg ikke husker helt feil, var det 10 øre. Det var greitt å tjen sæ nån krona, som vart sætt inn på rød postsparebankbok åtn Albin oppi «Postn».

En kuriositet; Postens «lille røde» er Norges mest brukte Bibelen og telefonkatalogen. Husker ikke om det er i den rekkefølgen.

Mener bestemt at det var Bibelen som var mest bruk på Suln...