Av Runar Sivertsen, direktør for strategiske prosjekter i Salmar:

Ikke overraskende er det opprør langs norskekysten. I sin politiske plattform (Hurdal) lovet regjeringen Støre en «en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet».

Lenger bort fra et slikt løfte er det vanskelig å komme enn forslaget om en ny «monsterskatt» på norsk matproduksjon.

Den vil innebære en nær tredobling av dagens selskapsskatt. Dette er «grunnrenteskatten» i et nøtteskall.

Enkelte av regjeringspartienes ordførere på kysten har beskrevet dette som et «ran».

Jeg skal ikke begi meg inn i noen diskusjon om hva som her er det mest treffende utrykk på forslaget.

Men en slik dramatisk systemomlegging og skjerpelse av skattleggingen av en vareproduserende næring har vi tidligere vært forskånet for i landet vårt. Det er en hel næring som får svi, distriktenes egen næring.

Det skapes inntrykk av at den nye grunnrenteskatten er «nøytral» og derfor ikke så skadelig for investeringene. Det er så galt som det er sagt.

40 prosent av alle fremtidige inntekter i selskapene, «kontantstrømmene», vil bli tatt ut for å betale den nye ekstra lakseskatten.

Pengene kan ikke brukes to ganger, selv ikke med hjelp av en sjaman.

Dette kommer på toppen av selskapsskatten på 22 prosent. I sum blir det en skattesats på 62 prosent! Dette er den brutale sannheten.

Dermed konfiskerer Staten ca. 40 prosent av verdiene til havbruksselskapene, med et visst bunnfradrag for å skjerme de minste. Det er verdier som kan gjøre selskapene mer solide, eller kanaliseres til andre investeringer.

Havbruksselskaper på Trøndelagskysten har brukt overskudd til å bygge opp en lang rekke selskaper og industrier i regionen vår. Det viser hvor viktig privat sektor og risikokapital er for verdiskaping og sysselsetting.

Staten selv – med sin store pengekasse – kanaliserer det meste av sin finansielle formue til aksjer i store børsnoterte selskaper i andre land.

Det er oppsiktsvekkende at regjeringen i en tid hvor vi trenger et samfunnsløft for å sikre næringene vi skal leve av etter oljen, velger å fyre løs mot en viktig distrikts- og eksportnæring, og som også er viktig for å realisere det grønne industrielle skiftet.

Det er dessuten lønnsomme bedrifter og næringer som skal bygge landet og finansiere velferden.

Havbruksnæringen er blant landets store skattytere. Den betaler hvert andre år milliarder for rett til økt produksjon, og den betaler produksjonsavgift.

Næringen er grunnplanken i det viktigste verdiskapende økosystemet langs store deler av kysten vår. Den betaler allerede «grunnrenteskatter» i store mengder.

I tillegg kommer milliarder i ordinær selskapsskatt og skatter fra de ca. 140 000 medarbeidere i havbruksnæringen og andre bedrifter som leverer varer og tjenester til dette viktige industrielle økosystemet.

Ikke noe annet land har funnet på å behandle sjømat eller andre deler av sine matproduserende næringer på denne måten. Det vil gjøre det attraktivt å investere i havbruksselskaper i andre land eller næringer.

Investorer hjemme og ute får her et klart signal om at de ikke kan regne med den samme forutsigbarhet for næringsliv og risikoinvesteringer som hittil har preget landet vårt. Det er trist for Norge.

Ingen produksjonsnæring er blitt behandlet så skammelig av norske myndigheter i moderne tid.

Helt siden den store skattereformen i 1992 har det vært bred enighet om hovedtrekkene i det norske skattesystemet. Større systemendringer har vært bredt politisk forankret – inntil nå.

For kort tid siden ble et bredt flertall på Stortinget enige om en samlende løsning i beskatning av havbruk: En moderat produksjonsavgift for bruk av sjøareal, samt auksjon til høystbydende av nye konsesjoner.

Arbeidsgivere og arbeidstakere i næringen sto sammen om denne «grunnrenteskatten», skattemodellen som nå varsles ble skrinlagt.

Men så avfyres denne skatteraketten som lyn fra klar himmel, uten å avvente det regjeringsoppnevnte skatteutvalget som utreder helheten i skattesystem og som skal legge frem sin innstilling i løpet av inneværende år.

La oss håpe at regjeringen tar til vettet, med bistand fra sine partifeller på Stortinget.