Av Sivert Bjørnstad, Stortingsrepresentant (FrP):

Da regjeringen la frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett i mai, ble mange svært overrasket over forslaget om å legge ned Eldreombudet.

Fremskrittspartiet har i lang tid kjempet for opprettelsen av et slikt ombud, og i 2020 fikk vi endelig med oss et enstemmig Storting på opprettelsen av Eldreombudet.

Dette har vært viktig for oss fordi eldres rettigheter og ve og vel må ivaretas på en bedre måte enn i dag.

Vi trengte rett og slett en vaktbikkje for alle landets eldre.

Akkurat den samme begrunnelsen hadde Stortinget da Barneombudet, bare for barn, da det ble opprettet for flere tiår siden.

Regjeringspartiene har begrunnet nedleggelsen av Eldreombudet med at de vil kutte i unødig byråkrati.

Eldres rettigheter bør aldri reduseres til å handle om byråkrati, men det gjør regjeringen i dette tilfellet.

Hvorfor sa de ikke det samme da de stemte for opprettelsen i 2020? Og hvorfor gjelder da ikke det samme for Barneombudet, Likestillingsombudet eller Sivilombudet? Er disse også bare unødvendig byråkrati?

Videre sier regjeringen at oppgavene som Eldreombudet har, kan overføres til Pasient- og brukerombudet. Det er det samme som å si at alle eldre er pasienter eller brukere, men det er de ikke.

Det blir stadig flere eldre, flere eldre enn noen gang er friske lengre og mange eldre blir boende hjemme lengre.

Til tross for dette er de i Arbeiderpartiets og Senterpartiets øyne først og fremst pasienter, og ikke en ressurs for samfunnet.

Vi var mange som trodde og håpet på at forslaget ville bli reversert i forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Dessverre skjedde ikke dette, og med disse tre partiers stemmer blir nå Eldreombudet nedlagt.

Det er trist, ikke først og fremst for oss i Fremskrittspartiet, men for landets mange eldre.

Sivert Bjørnstad Stortingsrepresentant (FrP)