Når regjeringa ved OED og vertskommunen Åfjord ikke evner eller ønsker å avslutte bruddene på menneskerettighetene til reindriftssamene på Fosen med ulovlig strømproduksjon, så er det et moralsk og etisk imperativ for eierkommunene i selskapet å kreve stans i strømproduksjonen.

Frøya kommunestyre avviste å sette forslaget på sakskartet til kommunestyremøtet uten debatt, med henvisning til energimyndighet som fortsatt - to år etter dommen - hverken har stanset anlegget, opphevet konsesjonen, iverksatt etterforskning eller lovliggjort ulovligheten.

Fra tidspunkt for dommen er energiselskapets anvendelse og krenkelse av arealene uten rettslig grunnlag. Bruk av annenmanns grunn/rettigheter er straffbart. Ervervsvirksomhet skal selvsagt opphøre og skade repareres.

Avkastning av ulovlig ervervsvirksomhet skal selvsagt inndras og eventuell helerivirksomhet forfølges.

Store terrenginngrep uten de søknader og tillatelser tiltaket krever, er å anse som grov miljøkriminalitet.

Tjener det myndighetsorgan, som er delegert ansvar for å se til at loven blir fulgt, penger på unnlatelsen er det grunnlag for korrupsjonsmisstanke.

Ordfører representerer kommunen som myndighet. Da skal det kunne forventes kunnskap om dommens innhold og betydning. "Skjønnet er hevet" innebærer nettopp det i den enstemmige dommen i Norges Høyesterett 11.10.21.

Det betyr at vindkraftutbygger ikke har lovlig tilgang til arealet på Fosen. Det betyr videre at Frøya kommune som medeier i Roan Vind DA som produserer vindkraft i arealet bryter loven.

Frøya ordføreren skyver OED foran seg med sitat: «Det er Staten som er ansvarlig for bruddet på reineiernes rettigheter, ikke eierne av vindkraftanleggene på Fosen» og gjemmer seg videre bak sitat:

«OED stadfesta at konsesjonen ligger fast også etter Høyesterettsdommen av 11. oktober 2021.»

Det er i seg selv et brudd på det grunnlovfestede maktfordelingsprinsippet som legger til grunn for at det er Norges Høyesterett som har siste ord i rettstvister. OED ignorerer HR dommen og former sin egen rettstolkning som det skjer i bananrepublikker vi ikke vil sammenlignes med.

Landets oppmerksomhet er for tiden rettet mot tidligere statsminister Solbergs vannskjøtsel av sin habilitet over åtte år og hennes make som har tjent et ikke avklart beløp på å «shorte» bedrifter hen representerte gjennom sin jobb i NHO. Om ikke ulovlig, så dreier det seg om dårlig dømmekraft.

Fokus på at Åfjord kommune tjener 50-60 millioner kroner i året på ulovlig strømproduksjon, der Frøya kommune deltar med sine 1.22 prosent i driften i Roan Vind Holding AS enses ikke.

Ordføreren siteres: «Det er hverken kommunene eller eierne av vindkraftanleggene på Fosen sitt ansvar å imøtekomme Høyesterettsdommen»

At det pågående bruddet av menneskerettighetene på Fosen bidrar til etnisk rensing av vår urbefolkning vies knapt en tanke fire måneder etter at Sannhets og Forsoningskommisjonen la fram sin rapport.

 Menneskerettighetsbrudd

Kulturelt folkemord eller etnisk rensing omtales ikke i Lovdata, men det rundere begrepet menneskerettighetsbrudd er sitert 110 ganger. Statsministeren svarte 2.mars 2023 et bekreftende «ja» på spørsmål fra pressen om hvorvidt det er et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen. Statsministeren sa også at dommen fra Høyesterett slår fast at konsesjonsvedtakene krenker samenes rettigheter, og at det er et menneskerettighetsbrudd at samene ikke får utført sin kultur i henhold til sine tradisjoner.

Brudd på menneskerettigheter er en folkerettslig forbrytelse som utdypes i syv prinsipper anerkjent i charteret til Nürnberg-domstolen, innlemmet i Roma vedtektene og ratifisert av Norge i 1998.

Prinsipp I

Enhver person som begår en handling som utgjør en forbrytelse i henhold til folkeretten, er derfor ansvarlig og kan straffes.

Prinsipp II

At nasjonal rett ikke pålegger straff for en handling som utgjør en folkerettslig forbrytelse, fritar ikke den som har utført handlingen fra folkerettens ansvar.

Prinsipp III

Det faktum at en person som har begått en handling som utgjør en folkerettslig forbrytelse, opptrådte som statsoverhode eller ansvarlig myndighetsperson, fritar hen ikke fra folkerettens ansvar.

Prinsipp IV

Det faktum at en person handlet i henhold til ordre fra sin regjering eller en overordnet, fritar hen ikke fra ansvar i henhold til folkeretten, forutsatt at et moralsk valg faktisk var mulig for hen.

Frøya hadde et moralsk valg hen lot være å ta.

Steven Crozier