Folk flest som har fulgt hovedstadspressen i det siste har kunnet lære mye om produksjon av settefisk og om hvordan utslipp fra settefiskanlegg kan forurense våre fjorder. Vi i havbruksnæringen må tåle at mediene setter et kritisk søkelys mot næringen når det er berettiget, slik Dagens Næringsliv her har gjort.

For Salmar er det viktig å anerkjenne hva bærekraftig matproduksjon faktisk handler om: fremtiden. I dette ligger en bevissthet om at vi har én jordklode, med en begrenset mengde ressurser. Dette er det livsnødvendig at vi tar vare på.

Runar Sivertsen Foto: Privat Vår erfaring er at lønnsomme og seriøse aktører har vilje til å velge bærekraftige løsninger som ivaretar miljøet. Vi regner oss selv blant disse.

I Salmar vet vi at bærekraftig produksjon også er lønnsom produksjon. Derfor har Salmar de siste årene investert fem milliarder kroner i moderne settefiskanlegg i Midt- og Nord-Norge. Alle våre anlegg er basert på rensing og resirkulering av vann (RAS).

Vi gjenbruker 99 prosent av alt vann i RAS-anleggene og reduserer dermed vannforbruket til et absolutt minimum.

De ene prosenten vann som gjenstår blir nøye filtrert og renset før den slippes ut i sjø. Slammet blir samlet opp. Det består hovedsakelig av fiskeavføring og små mengder fôr som settefisken ikke har spist. For Salmar er slammet viktig og verdifullt. Det kan brukes til produksjon av biogass og til jordforbedring. Slammet inneholder nemlig fosfor og nitrogen som er nyttig som gjødsel.

La oss se på vårt Tjuin-anlegg i Steinkjer som eksempel. I disse dager ferdigstiller vi her det som vi tror vil være verdens største settefiskanlegg. Anlegget er underlagt de strengeste utslippsvilkårene vi kjenner til:

Det bygges slam-, rense- og denitrifiseringsanlegg som skal sikre at vi tilfredsstiller utslippskrav for nitrogen, fosfor og organiske materialer. Slammet er planlagt brukt i et biogassanlegg. Deler av utslippsvannet utreder vi nå til bruk som næringsrikt produksjonsvann til blant annet salat og grønnsaker (akvaponi). Utslippstillatelsen pålegger anlegget å gjennomføre resipientundersøkelser hvor det rensede vannet slippes ut hvert år de første tre år, og deretter hvert tredje år. Ved alle våre anlegg gjør vi løpende kontrollmålinger av utslipp. Vi gjennomfører resipientundersøkelser ved utslippspunktene for å avdekke eventuell påvirkning på miljøet. Slike undersøkelser gjøres jevnlig og utføres av sertifiserte uavhengige tredjeparter.

For å etablere settefiskanlegg må man ha omfattende tillatelser fra myndighetene, og en utslippstillatelse er en viktig del. Det er statsforvalteren som setter krav til rensing og som normalt utfører revisjoner og kontroll. Nå har også Miljødirektoratet varslet tilsyn.

Det er bra vi blir kikket i kortene slik DN har gjort og slik myndighetene når sier de vil gjøre. Salmar er positiv til at det systematisk gjennomføres tilsyn, og regelverket skal følges. Parallelt jager man konstant nye løsninger for hvordan fotavtrykk ytterligere kan reduseres og sirkulærøkonomien forbedres. Derfor gjentar vi i Salmar stadig dette mantraet for hverandre: Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går.

Vi håper næringen også fremover får rammebetingelser som gjør at vi kan ha mulighet til å tenke langsiktig og utvikle bærekraftig havbruk til glede og nytte for lokalsamfunn langs kysten og for storsamfunnet. Seriøse og lønnsomme aktører kan spille en viktig rolle i dette arbeidet. Om sentralmakt og myndigheter vil.

De som ønsker å vite mer om våre settefiskanlegg og produksjon, og om vår virksomhet for øvrig langs kysten, er hjertelig velkomne til å ta kontakt. Vi er stolte produsenter av sunn norsk, bærekraftig mat – laks.

Skrevet av strategidirektør i Salmar ASA, Runar Sivertsen. Kronikken er også publisert hos DN.no.