Æres den som æres bør!

Jeg har noen veldig gode venner som fortjener en stor takk, med et aldri så lite muntert blikk i øyet... mitt øye altså.

Jeg flyttet til Frøya i fjor sommer, etter å ha bodd i Oldervika(Fillan) i over 45 år.

I Internatbakkan på Sistranda, med Tove og Jan Otto, som så og si nærmeste nabo, trives jeg utmerket.

Sosialt nettverk er viktig for alle, spesielt når man kommer til et nytt sted.

Tove og Jan Otto Fredagsvik, Ragnhild og Anton Ulrik Ervik, Ansgar Antonsen, Tor Aune, og sist men ikke minst «Tihægrin» Rolf Furberg har sørget for det.

Ragnhild, Jan Otto og Tor, og Rolf, har jeg kjent siden jeg kom inn i miljøet rundt Trønder-Frøya for over 45 år siden. Anton Ulrik hadde jeg som lærer da jeg begynte på ungdomsskolen i 1973.

Det miljøet som var i Frøya IL og Trønder Frøya på den tiden var helt unikt!

Jeg hadde en følelse av at jeg ble tatt litt ekstra godt vare på, ettersom jeg var en Sulværeng på vei ut i den store verden.

Det har vært «færskfesk-lag» hjemme hos Tove og Jan Otto, vaffelrøre hos Ansgar, ost og kjeks (og noe gjærholdig drikke) hos Ragnhild og Anton U, og kaffeslabberas på Dørvikan hos Tor. Hjemme hos Rolf og Unni har jeg stort sett vært alene. Forpleining utpå Tian har vært upåklagelig!

Jeg har til dags dato ikke fått nei til svar fra Rolf, hvis jeg har spurt om hjelp til et eller annet!

Forresten så tror jeg ikke han har lært seg å si nei når det gjelder å ta i et tak.. Tusen takk Rolf, du har vært uunnværlig under flyttingen til Uttian, og senere til Sistranda!

Det er møte i vaffel-akademiet tre ganger i uka. Her det blir løst en del problemer, som ikke direkte omhandler verdenssamfunnet, men dog...

Vaffeltreffet blir avholdt på Cafe Sjøstjerna, eller på Rabben Restaurant og Pizzeria..

For øvrig så er det møteplikt, og det må fremlegges legeerklæring ved fravær. Den eneste som har fritak er Rolf.

Dagene strekker ikke til, han står som regel på hodet i en eller annen laksemerd de timene han er våken i løpet av døgnet.

Hvis det mot all formodning skulle være noen som ikke har gitt beskjed at de uteblir, så ringer minst tre av de tilstedeværende, og lurer på om vedkommende er død.

Hittil har de som er blitt kontaktet svart på henvendelsen.

Møteleder på disse vaffeltreffene er Nessets store sønn.

Det sier vel seg selv, etter som han er forhenværende ordfører i Frøya kommune.

Han er litt beskjeden, ja jeg vil nesten si på grensen til sjenert, men det forhindrer ikke at han tar ordet.

Han er beriket med talegaver, som ville fått verdensmester i tungvektsboksing 3 ganger, Muhammad Ali, også kalt «Leppa fra Louisville», til å virke som en østers.

Østers er jo som kjent ganske fåmælt.

Den godeste Jan Otto er veldig kunnskapsrik, og ikke minst løsningsorientert.(Minner meg forresten om en viss trener som ikke lenger er i blant oss.)

Om det dreier seg om filetering av fisk, rørleggerarbeid, elektriske installasjoner, bygg og anlegg generelt, og alt innen organisasjon og ledelse, så er han et unikum!

Han tar alt på strak arm! Han har ordet i sin makt. Jeg er mektig imponert! I tillegg til alt dette, så vet han så og si om alle apper som er verdt å laste ned til mobilen(sin).

Han bruker sin smarttelefon etter følgende motto;

«Med mange apper små, unngår jeg at livet mitt går i stå»(forfatter ukjent).

Og han deler generøst sin viten med oss andre, som er mer for «saupskolta» å regne.

Han tar seg god tid til å forklare en og hver av oss, hva saken egentlig dreier seg om.

Han gjør det på en rolig og behagelig måte.

Vedkommende er veldig glad for en så oppklarende resyme, og er veldig flink til å gi tilbakemelding om sin takknemlighet... i klartekst!

For øvrig så er resten av styrets medlemmer fullt i stand til å svare for seg, for å si det på den måten.

Jeg trodde til å begynne at Jan Otto hadde en doktorgrad fra NTNU; Dr.philos.can.alt.

Men der tok jeg feil gitt!

Det viser seg at han har tilegnet seg sin enorme kunnskaper selv. Det står det virkelig respekt av!

De eneste områdene som nevnte orakel kanskje kan møte «litt konkurranse», er Anton U. sine metrologiske kunnskaper (han har en lei tendens til å melde tåke litt for ofte), Tor sin viten om RBK, Ford og alle TV-kanaler som viser fotball, spesielt de som Allente leverer, og ruse-fisker Ansgar sin kunnskap om diverse forsikringer.

De to damene som tilhører Bøtteballetten, Tove og Ragnhild, snakker når de vet hva de snakker om. Ellers så kan enkelte med hell, følge deres eksempel. Ingen nevnt, ingen glemt. Jeg er ganske sikker på at (en til tider hardt prøvet) Tove kan bekrefte alt som jeg har sagt, eller rettere sagt skrevet om sin ektemann.

Denne lett aldrene gjengen, det vil si Sulværengen er 10-12 år yngre og mer for en «framvekstregn» å regne, har en humor, sjølironi, og galgenhumor som gjør at faren for latterkrampe absolutt er til stede. Latterkrampe er helt ufarlig. Så vidt meg bekjent har ingen til dags dato «flirt-sæ ihjæl».

Jeg ser dere ikke hver dag, men jeg vet at dere er der. Ekte vennskap avslører seg over tid, både i motgang og medgang. Dere har vist meg en omtanke som er helt unik!