Kongen

Kongen ble syk. I Malaysia. Der fikk han hjelp. De er flinke i Malaysia. Fine sykehus og flinke leger. En gang var jeg der i 7 uker. I Melaka. De hadde et flott sykehus. Syke mennesker valfartet til dette sykehuset fra hele Asia.

Malaysia er lang unne Norge. Når man blir syk, vil man helst være med familien sin. Det vil i alle fall jeg.

Staten sendte et fly til Malaysia. Kongen ble hentet hjem. Nå er han hjemme. På bedringens vei.

Midt i denne prosessen startet kritikken.

Hvor mye kostet dette flyet?

Måtte de settes på vent de sårede ukrainske soldatene som flyet var ment for?

Jeg lukket ørene.

– Kongen er sjefen i Norge. Når han blir syk må han hjem, tenkte jeg.

Jeg liker kongen. Han er en fin fyr. Han hadde store sko å fylle etter sin far.

Kong Olav som tok trikken, da ingen fikk kjøre bil på søndager.

De fleste konger har sine egne fly. Vår konge reiser kollektivt. Han er en folkelig konge.

Presidenter har også fly. President Trump fløy mye. Hadde han blitt syk i Malaysia, kunne han bare hoppet inn i Air Force One og fløyet hjem. Trump var en folkelig president. Noen ganger kan presidenter bli litt for folkelig etter min smak.

I Frankrike har de også president. Han bor i Elysee Palasset. Før hadde de konger. De var svært rike. Folket var svært fattige.

Ludvig het noen av kongene. En var gift med Marie Antoinette. Hun var visst en vakker dame. Noen fortalte henne at folket sultet. De hadde ikke brød ble hun fortalt. Da skal hun visstnok ha svart:

– Kan de ikke bare spise kake?

En gang hadde de en keiser til og med. Napoleon. En liten alvorlig mann på en hvit hest.

Han prøvde å erobre Russland slik Hitler også gjorde. Det skulle de ikke ha gjort. Noen av dem.

Danskene heiet på Napoleon. Han tapte og danskene mistet Norge til Sverige.

Men; man kan si mye om Napoleon. Men han var flink til å bake kaker.

14. juli har de nasjonaldag. Da viser de fram militæret sitt. Soldater marsjerer ned Champs Elisee. Fly flyr over og etterlater seg striper av Tricoloren.

I Norge går barn i tog på nasjonaldagen. Noen får til og med vinke til kongen på ballkongen.

Russland har ikke president. De har en diktator. Han lever som en konge. Han er eneveldig slik kongene var før.

Det nærmeste vi kommer konge her på Sula, er en væreier. De var småkonger. Noen av dem var ikke snille mot sine undersåtter.

Jeg kunne tenkt meg å være konge. For å bli det, må jeg finne meg en prinsesse. De er det ikke så mange av. De få som er ugifte og ønsker seg en mann, vil nok neppe ha meg. Jeg tror jeg er for gammel. Der brast den drømmen.

Det fine med å være konge, tror jeg, er alle som hjelper han. Tjenere og lakeier.

Jeg har mange som hjelper meg her på Sula. Jeg tror ikke de ville blitt begeistret om jeg omtalte dem som tjenere. I all fall ikke lakei.

Så i mellomtiden kjære kong Harald: God bedring.

PS. Ta deg en tur til Sula når du friskner til