En tekst om kjærlighet, av Kjell Oskar Olsen:
Det motsatte av kjærlighet er ikke hat. Det er likegyldighet.
En gang hadde jeg en kjæreste. Hun het Chantal. Hun var fra Korsika. Hun hadde svart hår og veldig svarte øyne. Hun var veterinær. Hun elsket dyr.
Hun elsket meg også. Nesten like mye som dyrene. Det gnistret i øynene hennes når hun ble sint.
En dag jeg kom hjem, sto hun på kjøkkenet, Hun laget mat. Hun var opprørt. Hvorfor vet jeg ikke. Hun kjeftet voldsomt. På fransk. Så kastet hun en kniv etter meg. Hun bommet med en hårsbredd.
Da flyttet jeg ut.
Neste dag kom hun til universitetet. I sin vakreste kjole. Hun ga meg en rose og sa: Je tàime, je táime.
– Jeg er en enkel mann fra Trøndelag, sa jeg. Så dro jeg.
Chantal var en krevende kjærlighet. Jeg var ung og hormonforvirret.
Her om dagen fikk jeg vite at en kvinne jeg var svært glad i, var død. Jeg var på et lystig lag. Budbringeren så at jeg ble lei meg.
Jeg gikk hjem.
Rikke er naboen min. Hun skjønte at noe var galt. Hun ringte meg.
– Hvordan går det?, Spurte hun
Ronny kom.
– Har du lyst på krabbeklør, sa han.
– Tusen takk, sa jeg.
Nå har jeg spist krabbeklørne. Jeg er fremdeles veldig lei meg, men ikke så mye som før.
Det er mye kjærlighet i en pose krabbeklør.
«Slik gjer vi det her på Sulen»